hva må en kunne tilby et barn for å sette det til verden?

[Gjest girasol]

Hvordan et barn vokser opp er ingen privatsak - heldigvis!

Helt enig! ;-)

[Liliaceae]

Barnet kan jo få det langt bedre enn dine barn for alt du vet. Barnevernet har ansvar for å se til at barnet skla har det godt. Derfor er jeg ikke bekymret for at dette barnet ikke skal få det godt. De vil fra første stund bli oppmerksom på dette barnet nettopp fordi det her er så synlig at barnet må ha tilsyn.

Det er lett å sitte utenfor å være konge på haugen. Jeg synes ikke vi har rett til dømme hvem som skal få barn eller ikke.

det vil bli meget vanskelig for barnet å ha et tilnærmet samme kvalitet på sitt liv som andre barn.

hva med å ha med barn hjem på besøk? små venner trenger også hjelp til å gå på do, til å kutte opp mat, til å sette på plaster når de har slått seg?

skal barnet nektes vennebesøk, fordi alt dette ikke står i noen "stillingsbeskrivelse" til assistenten?

skal barnet nektes å besøke venner, fordi ingen kan følge det til og fra lekekameratene?

skal barnet ikke få være med på kino, fritidsaktiviteter, bursdager etc når det blir eldre, fordi ingen kan følge opp, og langt mindre stille opp på dugnad, se på fotballkamp etc

skal barnet være avskåret fra å ha et liv som andre barn og med viten og vilje bli satt til denne verden ut fra helt håpløse betingelser?

[flisa]

Jeg bare reagerer på det du sier om at adopterer for å være snill Jeg tror bare ikke at adopterte ønsker å høre at de fikk komme til en familie fordi familien var snill og ville hjelpe det... Jeg tror det er viktig at et adoptivbarn får opplevelsen av at det hører til i familien fordi det var ønsket for sin egen del, ikke at motivasjonen var å få bli "hjulpet"! ;-) Hvis du skjønner den nyansen jeg prøver å skissere her...?

Ja - men det jeg mente var at jeg adopterte ikke for å få oppleve det å få barn, -om du skjønner, for det har vi jo fra før.. Men fordi vi har plass, overskudd og elsker å ha barn rundt oss og vet at vi hadde elsket det selvsagt. Og fordi vi er opptatt av at barn skal ha en GOD BARNDOM.

[Gjest frivillig barnløs]

Jeg tror vi er ganske enige men jeg synes altså ikke at man skal avgjøre ting på forhånd før et barn blir født.

At barnevernet griper inn dersom det er omsorgsvikt er selvfølgelig riktig uansett funksjonhemming eller ikke.

"...men jeg synes altså ikke at man skal avgjøre ting på forhånd før et barn blir født."

Når ungen har kommet til verden, så er det for sent. Det har vært veldig mye snakk om morens rett til å få barn her i denne tråden. Har ikke barnet noen rettigheter oppe i dette? Er det ikke barnets beste man i hovedsak bør tenke på? Har virkelig ungen godt av å vokse opp med en mor som ikke kan ta seg av barnet? Jeg tror ikke det. Særlig når det heller ikke er en far med i bildet i det daglige og de blir 100 % avhengige av assistenter døgnet rundt, året rundt. Denne kvinnen bør lytte til fornuften heller enn følelsene. Man kan ha et alldeles utmerket liv uten barn!

[Gjest trådstarter]

Jeg så denne for en stund siden, og vet ikke helt om jeg synes det var riktig av dette paret, men det er jo deres valg...

http://www.dr.dk/dokument/aarhus/En_rigtig_familie/en_rigtig_familie.shtml

Har sett dokumentaren på svensk tv2. Men det er ikke dem eller henne jeg sikter til i innlegget mitt.

[Liliaceae]

Jeg så denne for en stund siden, og vet ikke helt om jeg synes det var riktig av dette paret, men det er jo deres valg...

http://www.dr.dk/dokument/aarhus/En_rigtig_familie/en_rigtig_familie.shtml

jeg synes ikke det var riktig å få barn ut fra disse forutsetningene...

men likevel har dette barnet en far som kan kommunisere, være med og være der for barnet som et fast anker gjennom livet.

det vil jo ikke barnet hovedinnlegger skriver om evt. ha da. med diverse assistenter gjennom en uke, for ikke å snakke om alle menneskene som skal ha omsorgen i løpet av de viktige barneårene. det holder bare ikke mener jeg da.. assistenter har dette som en jobb, og folk bytter jo jobber titt og ofte.

kan heller ikke regne med at familien stiller opp som faste daglige omsorgspersoner.

[Gjest Absolutt JA!]

En ting er jeg enig med deg i. Det er egoistisk å få barn!.

Så er det enda mer egoistisk å få barn når man ikke kan ta vare på det eller oppfylle noen av barnas behov.

Du snakker om det offentlige som kan helpe til. Dette kan jo sammenliknes med å vokse opp på barnehjem Der får man offentlig omsorg, mat etc, og mange omsorgspersoner å forholde seg til. Men man opplever ingen stabilitet. og er det noe som barn trenger så er det stabilitet og forutsigbarhet.

Nei, jeg synes ikke denne kvinnen skal gå inn for å få barn. Jeg synes heller ikke narkomane skal få barn, selv om de er aldri så glad i barnet sitt. Jeg synes ikke man skal gå inn for å få barn når man vet med seg selv at man ikke har økonomi til å ta vare på det heller.

Om dine regler skulle gjelde ville det ikke vært mange barn i dette landet.

Det er mange som får barn uplanlagt uten å ha solid økonomi.

Ellers ser vi nok på saken med forskjellige øyne. Jeg ser mulighetene der du ser begrensningene, jeg leter etter løsninger der du ser bare problemer.

Helt greit at vi har forskjellige meninger, bevares! Dine meninger vil aldri rokke ved mine uansett (og sikkert omvendt?).

[Sofline]

"Synes du det er viktigere at foreldre, uansett funksjonshemning får barn, enn at barnet får en god oppvekst?"

For et tåpelig spørsmål!

Et barn har alle muligheter til å få en god oppvekst med funksjonsfrisk far inne i bildet, personlige assistenter og et godt nettverk, selv om den omtalte moren har veldig store handicap.

Dette barnet har sannsynligvis større sjanse til en lykkelig oppvekst enn "vanlige" barn.Fordi det har mye god oppfølging, omsorg og tilsyn av det offentlige, godt nettverk med masse folk rundt seg (blir veldig sosialisert fra starten) samt at alt er tilrettelagt for barnet fra fødselen av.

Ja, jeg synes denne kvinnen har like stor rett som meg og deg til å få barn, under forutsetning av at hun får all den nødvendige hjelp hun trenger fra det offentlige, og at faren tar sin tørn.

Barnet vil ikke lide noen overlast om alt er godt planlagt og tilrettelagt i god tid før barnet kommer.

Det er lett å dømme når man er en frisk og rask fødemaskin selv, men vi får prøve å sette oss inn i denne kvinnens situasjon. Om det hadde vært meg, ikke sikkert jeg hadde valgt bort det å få barn.

Å få barn er uansett en egoistisk handling.

Men dette barnet kommer jo ikke til å få noen far!

[Gjest trådstarter]

Om dine regler skulle gjelde ville det ikke vært mange barn i dette landet.

Det er mange som får barn uplanlagt uten å ha solid økonomi.

Ellers ser vi nok på saken med forskjellige øyne. Jeg ser mulighetene der du ser begrensningene, jeg leter etter løsninger der du ser bare problemer.

Helt greit at vi har forskjellige meninger, bevares! Dine meninger vil aldri rokke ved mine uansett (og sikkert omvendt?).

Merk deg at jeg snakker om mennesker som VELGER å sette barn til verden under disse omstendighetene.

Jeg snakker også om et minimum av evner man må kunne ha for å sette barn til verden. Ja jeg tror på muligheter, men jeg mener også at barnet har en rett til å bli ivaretatt på best mulig måte. og i dette eksempelet ser jeg ikke at det blir det

[Atene]

Nei, det er ikke nok. Klarer hun i det hele tatt å vise barnet den kjærligheten?

Jeg er enig med frosken. Barnet vil ikke få en hovedtilknytningsperson, og vil kunne få problemer med tilknytningsevnen.

Her er litt om en annen funksjonshemmet kvinne som har fått barn alene:

http://www.bbc.co.uk/ouch/closeup/lapper.shtml

Og jeg synes det illustrerer godt hva som vil bli problemet hvis denne kvinnen får barn. Man kan trenge hjelp med alt det praktiske, slik Allison Lapper har gjort, men hun kan likevel være barnets primære tilknytningsperson. Jeg har sett noen av disse programmene, og sønnen hennes virker både harmonisk og veltilpasset.

Men å planlegge å bli alenemor hvis man ikke engang kan kommunisere med barnet? Det blir feil synes jeg.

[Dorthe]

"...men jeg synes altså ikke at man skal avgjøre ting på forhånd før et barn blir født."

Når ungen har kommet til verden, så er det for sent. Det har vært veldig mye snakk om morens rett til å få barn her i denne tråden. Har ikke barnet noen rettigheter oppe i dette? Er det ikke barnets beste man i hovedsak bør tenke på? Har virkelig ungen godt av å vokse opp med en mor som ikke kan ta seg av barnet? Jeg tror ikke det. Særlig når det heller ikke er en far med i bildet i det daglige og de blir 100 % avhengige av assistenter døgnet rundt, året rundt. Denne kvinnen bør lytte til fornuften heller enn følelsene. Man kan ha et alldeles utmerket liv uten barn!

Denne kvinnes virkelighet vil være en helt annen enn din og den vil verken du eller jeg noen gang forstå fordi vi aldri har vært i den situasjonen. Du har valgt bort å få barn, sikkert av en grunn, andre ville ikke valgt bort å få barn i din situasjon akkurat som at andre hadde valgt bort å få unger i min situasjon.

[Gjest Absolutt JA!]

Det var jo INGEN FAR med i bildet - det er jo det som er hele poenget - ellers er det SELVSAGT ingen problemer!

Da mistet jeg tråden etterhvert her.

Saken stiller seg klart mange hakk verre uten en pappa, men faren skal sikkert ha kontakt med ungen når det blir stadfestet hvem han er?

Jeg vil ikke sette meg som dommer over hvem som skal få lov til å føde barn uansett, det kan godt fungere utmerket for alt vi vet.

Mentalt er moren frisk og tilstede, og med familie+assistenter får ungen nok omsorg, kjærlighet og et fast hjem. Barnevernet vil assistere og passe på helt fra barnets første levedag.

Det finnes mange unger i verden som er født inn i mye vanskeligere kår og mange er helt foreldreløse.

Dette barnet vil i det minste ha en mor som ønsket det av hele sitt hjerte.

Jeg synes ikke noen skal dømme henne for hennes valg, det er modig gjort av henne om hun tør ta sjansen. Jeg liker modige mennesker bedre enn de som fordømmer andre.

Typisk kjerringer! ;p

[Gjest Absolutt JA!]

Nei nei nei, Dorthe ikke alle skjønner hva som er et barns beste.....

Men det gjør du?

Jeg synes slettes ikke at du virker som den perfekte forelder, vi har alle våre feil. Men kjapp til å ta på deg dommerkappen _det_ er du! *terge-terge*

[laguna1365380434]

Nei..! Jeg synes det er en dårlig, kjip og egoistisk ide..Unger er ikke leketøy. eller til kun for til for å glede foreldrene.

[Gjest trådstarter]

Da mistet jeg tråden etterhvert her.

Saken stiller seg klart mange hakk verre uten en pappa, men faren skal sikkert ha kontakt med ungen når det blir stadfestet hvem han er?

Jeg vil ikke sette meg som dommer over hvem som skal få lov til å føde barn uansett, det kan godt fungere utmerket for alt vi vet.

Mentalt er moren frisk og tilstede, og med familie+assistenter får ungen nok omsorg, kjærlighet og et fast hjem. Barnevernet vil assistere og passe på helt fra barnets første levedag.

Det finnes mange unger i verden som er født inn i mye vanskeligere kår og mange er helt foreldreløse.

Dette barnet vil i det minste ha en mor som ønsket det av hele sitt hjerte.

Jeg synes ikke noen skal dømme henne for hennes valg, det er modig gjort av henne om hun tør ta sjansen. Jeg liker modige mennesker bedre enn de som fordømmer andre.

Typisk kjerringer! ;p

Så du fordømmer kjerringer? Da er heller ikke du så fordomsfri som du later som du er.

[Gjest Absolutt JA!]

Så du fordømmer kjerringer? Da er heller ikke du så fordomsfri som du later som du er.

Klarte ikke dy meg, syntes det var på sin plass!

[Gemini]

Ja - men det jeg mente var at jeg adopterte ikke for å få oppleve det å få barn, -om du skjønner, for det har vi jo fra før.. Men fordi vi har plass, overskudd og elsker å ha barn rundt oss og vet at vi hadde elsket det selvsagt. Og fordi vi er opptatt av at barn skal ha en GOD BARNDOM.

Men det betyr jo like mye at dere egentlig ØNSKER et barn til, ikke fordi dere ikke har barn fra før, for det har dere jo. Det er jo mange som har egenfødte barn som adopterer, ikke fordi de ikke kan få flere, men fordi de har lyst til å adoptere. Og er motivet da egentlig at dere ville adoptere fordi dere skulle gi det barnet et bedre liv? Det er mange mennesker i veldig mange land i verden (innenlands i de landene vi adopterer fra, og fra ulike land ellers), som står i kø for å adoptere. Det er vel nettopp så mange folk som ønsker å adoptere, at det blir lengre ventelister nå. For det er jo ikke slik at alle barn som bor på barnehjem eller i fosterhjem i giverlandene som er egnet for adopsjon.

Jeg tror jeg skjønner innstillingen din, selv om jeg prøver å illustrere at jeg tror det er flere årsaker og grunner til at man adopterer enn (bare) å være "snill".

[Gemini]

Jeg så også denne dokumentaren, selv om det ikke er denne kvinnen jeg sikter til med innlegget mitt.

Selv om mannen ble betraktet som alenefar så jeg også situasjoner der som kunne vært farlige. mannen var jo ofte ut og arbeidet mens hun var alene med barnet. Om barnet falt og slo seg, eller skadet seg på noen annen måte ville ikke hun kunne gjøre noe. Heller ikke om barnet satte noe i halsen mens han dusjet og hun skulle mate barnet.

Kanskje hun burde hatt en alarmknapp som ulte hvis slike ting skjedde? Istedenfor å slå et nummer på mobilen?

Mannen ble vel etter hvert hjemmearbeidende, der han var sin kones assistent, slik at han nettopp kunne være hjemme hos kone og barn hele tiden, eller husker jeg veldig feil nå?

[Gemini]

Så fremt et svangerskap er helsemessig mulig, så fremt hun har et godt nettverk, og så fremt hun bor i et rikt land som gir henne all nødvendig hjelp i barnets oppvekst, har jeg ingen motforestillinger mot at hun skal få lov å føde et barn, nei!

Å si at noe er en menneskerett er å ta hardt i, men jeg mener hun har en like stor rett som deg iallefall (om hun bor i et rikt land som Norge, eller har store økonomiske ressurser selv).

Du har noen rosenrøde fantasier om hva samfunnet stiller opp med når folk trenger assistanse fra det offentlig.

Jeg kjenner til mange _funksjonsfriske_ foreldre som får funksjonshemmede barn, der foreldrene sliter seg ut (og oftere enn andre ender med å gå fra hverandre), fordi de ikke får det de har krav på fra det offentlige.

Vi snakker da om lovbestemte rettigheter som treneres, og som blir ofre for stadige kommunale budsjett-kutt, og for elendig samarbeide fagpersoner i mellom.

Jeg har i nær familie nå et barn i barnehagealder som ikke får den hjelp hun har krav på, deriblant ikke logoped, til tross for at hun sterkt trenger det. Dette er kun et enkelt eksempel, jeg kjenner til altfor mange andre. Og ALLE de jeg kjenner til - enten personlig - eller via omtale - snakker om KAMPEN mot hjelpeapparatet.

Man må SLÅSS, selv om man absolutt ikke skulle behøve det, de aller fleste steder i landet. Noen kommuner er bedre enn andre, det er klart, men oftest er det veldig krevende, og slett ingen selvfølge å få det man har behov for og krav på. Hvor man bor, og hvor mye foreldre klarer å stå på - på toppen av det å ha et sterkt hjelpetrengende barn (kanskje i tillegg til funksjonsfriske søsken, som også krever sitt) - er altså faktorer som bestemmer om en person skal få hjelp med ting som "folk flest" tar for gitt at fungerer.

Når man står på utsiden, og ikke trenger slik assistanse fra samfunnet, så tror man gjerne at ting fungerer så mye bedre enn hva de faktisk gjør for de som faktisk lever midt oppe i det.

[flisa]

Men det gjør du?

Jeg synes slettes ikke at du virker som den perfekte forelder, vi har alle våre feil. Men kjapp til å ta på deg dommerkappen _det_ er du! *terge-terge*

Jeg er så ydmyk at jeg vet jeg gjør feil - men jeg vet også at jeg er "verdens beste mor" og at mine barn er høyt elsket og at de elsker meg tilbake - det får jeg bevis på hver eneste dag - så jo, jeg vet hva et barn trenger ....som de aller aller fleste foreldre.