Gå til innhold

Hva er du sur for?


mariaflyfly

Anbefalte innlegg

Om jeg leter litt så skal jeg da alltids finne noe å være sur for... :o)

Det er så innihampen rotet her! Og i morra kommer kjæresten for å hjelpe meg å begynne på å fikse opp badet så jeg bør i all anstendighetens navn ha ryddet en ikke så rent liten smule til da...

Dessuten er jeg sur fordi jeg føler at jeg står fast når det gjelder bosted og sånt. Bor i byen med ungene, men kunne absolutt tenkt meg å flytte på landet med ungene og kjæresten og småbruk og full pakke, men jeg ser overhode ingen løsning på det på flere år og det er kjipt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 254
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • mariaflyfly

    79

  • Dorthe

    35

  • frosken

    26

  • annegunn

    25

Mest aktive i denne tråden

Jeg er noe sur for noe som helst, faktisk. Jeg er en sånn skikkelig irriterende tilfreds person som går rundt og smiler til verden mens alle kaster kremjobber, blomster og komplimenter etter meg.

;-)

Sånn er jeg også, irriterende tilfreds. Få ting som er mer provoserende enn en alltid sprudlende person når en selv er i dårlig humør har jeg oppdaget :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sur for at din negative tråd ble mye lengre enn min positive tråd.

Ja, til flere glade tråder!

:-)

Smil, det er fredag :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg leter litt så skal jeg da alltids finne noe å være sur for... :o)

Det er så innihampen rotet her! Og i morra kommer kjæresten for å hjelpe meg å begynne på å fikse opp badet så jeg bør i all anstendighetens navn ha ryddet en ikke så rent liten smule til da...

Dessuten er jeg sur fordi jeg føler at jeg står fast når det gjelder bosted og sånt. Bor i byen med ungene, men kunne absolutt tenkt meg å flytte på landet med ungene og kjæresten og småbruk og full pakke, men jeg ser overhode ingen løsning på det på flere år og det er kjipt.

Så du er mest sur på deg selv altså ;) Det er jo noe du kan gjøre med da!

Når det gjelder bosted, var jeg i samme situasjon som deg. Det var veldig vanskelig, mange hensyn å ta. Jeg valgte til slutt det som jeg mente var det beste for barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du er mest sur på deg selv altså ;) Det er jo noe du kan gjøre med da!

Når det gjelder bosted, var jeg i samme situasjon som deg. Det var veldig vanskelig, mange hensyn å ta. Jeg valgte til slutt det som jeg mente var det beste for barna.

Jeg føler jo det er til det beste for barna å bo slik vi gjør nå, men at det ikke er det beste for meg. Jeg vil egentlig bo så veldig annerledes enn jeg gjør nå for å kjenne at jeg virkelig har det som jeg ønsker det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg føler jo det er til det beste for barna å bo slik vi gjør nå, men at det ikke er det beste for meg. Jeg vil egentlig bo så veldig annerledes enn jeg gjør nå for å kjenne at jeg virkelig har det som jeg ønsker det!

Jeg kjenner igjen den følelsen! Det her var at vi bodde egentlig ikke bra, men nærmiljøet til barna var bra. Hvis vi flyttet ville barna miste hele sitt nettverk, men vi hadde en flott bolig å flytte til en annen plass - hos kjæresten. Der var det litt øde. Jeg tok rett og slett ikke sjansen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner igjen den følelsen! Det her var at vi bodde egentlig ikke bra, men nærmiljøet til barna var bra. Hvis vi flyttet ville barna miste hele sitt nettverk, men vi hadde en flott bolig å flytte til en annen plass - hos kjæresten. Der var det litt øde. Jeg tok rett og slett ikke sjansen!

Det er akkurat som hos meg! Kjæresten nekter å flytte til byen av flere grunner og jeg skjønner ham godt, han ville mistrivdes noe skrekkelig også. Vil mer enn gjerne flytte på landet sjøl og dermed få realisert opptil flere gamle drømmer, men det ser ikke ut til at det blir mulig med det første. *Sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat som hos meg! Kjæresten nekter å flytte til byen av flere grunner og jeg skjønner ham godt, han ville mistrivdes noe skrekkelig også. Vil mer enn gjerne flytte på landet sjøl og dermed få realisert opptil flere gamle drømmer, men det ser ikke ut til at det blir mulig med det første. *Sukk*

Min nektet også å flytte på seg, men i motsetning til deg hadde jeg ingen drømmer om å bo på landet. Det var etter en helhetsvurdering. Det var langt mellom naboene, ingen lekekamerater for barna i nærheten og lang skolevei. Jeg fant ut at barna mine ville bli ensomme barn, og med de tankene syntes jeg det var fælt å ta fra dem det de hadde.

Her endte det med brudd da ingen ville flytte på seg. Jeg ba han aldri om å selge huset, men det gjorde han til slutt da han ikke holdt ut bruddet ;) Så nå har vi kjøpt bolig i barnas vante miljø. Han sier i dag at han aldri vil flytte til hjemstedet sitt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, du har sikkert dine grunner du også så bare spytt ut.

Men nå fikk jeg en ypperlig anledning til å klage ;o)

Det hjelper å få det ut, ja! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nektet også å flytte på seg, men i motsetning til deg hadde jeg ingen drømmer om å bo på landet. Det var etter en helhetsvurdering. Det var langt mellom naboene, ingen lekekamerater for barna i nærheten og lang skolevei. Jeg fant ut at barna mine ville bli ensomme barn, og med de tankene syntes jeg det var fælt å ta fra dem det de hadde.

Her endte det med brudd da ingen ville flytte på seg. Jeg ba han aldri om å selge huset, men det gjorde han til slutt da han ikke holdt ut bruddet ;) Så nå har vi kjøpt bolig i barnas vante miljø. Han sier i dag at han aldri vil flytte til hjemstedet sitt igjen.

Vi har snakket en del om det selvfølgelig og på en måte innfunnet oss med at vi vil komme til å bli særboere i en del år fremover, men det er klart det er en liten redsel der innimellom for at han skal finne ut at situasjonen er uholdbar og finne seg en annen som kan flytte dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi har snakket en del om det selvfølgelig og på en måte innfunnet oss med at vi vil komme til å bli særboere i en del år fremover, men det er klart det er en liten redsel der innimellom for at han skal finne ut at situasjonen er uholdbar og finne seg en annen som kan flytte dit.

Du har sikkert ingenting å frykte om han ytrer ønske om at dere skal flytte til han. Tanken på en annen vil aldri interessere han om han virkelig er glad i deg.

Jeg skjønner det er vanskelig for deg om du egentlig vil flytte, men så må du ta hensyn til barna. Etter som jeg husker har faren barna halve tiden. Hvor langt unna faren bor din nye kjæreste i forhold til der du bor nå?

Her skal du jo ta hensyn til faren til barna, din nye kjæreste, barna og deg selv.. Der kan det jo bli endel konflikter. Vanskelig dette! Det er fint for deg at du er innstilt på at dere blir særboere en tid framover, for da får du god tid til å tenke gjennom hva som er best for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sjørøver-mannen

Jeg er sur fordi jeg må erstatte et skjørt bare fordi en viss krok klarte å ødelegge det. Jeg kan ikke noe for at jeg har mistet hånden min. Jeg satt på bussen og skulle lete i lommen etter småpenger, da var den plutselig borte gitt! Så jeg blir sur av å miste ting, og av å måtte erstatte ting jeg ikke har noe med å gjøre!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...