Foreldre som ikke bor sammen lengre, julefeiring

[morsan]

''Enhver får finne de løsningene som fungerer best for de selv og ikke minst barna. ''

Det er jo akkurat dette det handler om.

''Det er jo akkurat dette det handler om.''

...og kanskje nettopp det mange er uenige om også.

[Glimtipper]

Det finnes bare en fornuftig konklusjon ut i fra denne tråden. Barn og foreldre, ja, mennesker generelt, er veldig forskjellige

Her feirer vi både norsk og britisk jul. Så ikke bare fikk guttungen åpne gaver i to omganger på julaften (fordi det var så mye), han fikk også britisk jul med pakker på dagen 1.juledag.

I tillegg skal han åpne pakker hos farmoren en gang før nyttår.

Til neste år skal vi reise til Norge og jeg kan ikke forestille meg at vi kommer til å ta med pakker på flyet. Så det blir minst to pakkeåpninger da også.

Han virker ikke spesielt blasert av gavemengden eller i hvor mange ganger han får de.

[Gjest Ingen problem her i huset]

Forskjellige meninger om dette ser jeg. Enhver får finne de løsningene som fungerer best for de selv og ikke minst barna.

Her er jr veldig klar på at han vil feire jul med begge sine foreldre. Desverre er det ikke mulig for oss å samles alle på julaften. Så da gjør vi det som blir best for oss.

Så han feirer først på selve julaften, f.eks hos far, så har vi en julefeiring når han kommer hit sammen med vår familie og søskenbarna hans. (Har søsken som også er skilt og vi har barna samme jul og samkjører oss slik.) Han har selv ikke ønske om å ha med seg alle gavene på julaften.

Husker når vi fremdeles bodde sammen så hendte det at vi sparte noen gaver til 1.juledag. De fikk jo så mange gaver alikevel, og greide tilslutt ikke å glede seg over det. Ble bare mas om å åpne neste osv. Så dermed ser jeg ingen fare ved at han nå åpner gaver på mer enn en dag i løpet av julen heller. Han får nå enda fler gaver også, siden det er stefamilier inne på begge sider, og at det nå blir "store" gaver fra både mor og far.

Hvis ungene ikke greier å glede seg over å få åpne pakker mer enn en gang i løpet av jule må heller finne en annen grunn til det. Tror det må være et fåtall. Hva skulle en gjort om ungen hadde bursdag lillejulaften f.eks? Utsatt bursdagsgavene til nyttår fordi at de ikke kunne glede seg over gaver på julaften? Og hvor mange er det ikke som feirer bursdager over mer enn en dag? Et familieselskap og ett barneselskap? Det må vel bli litt av det samme vel?

"Hvis ungene ikke greier å glede seg over å få åpne pakker mer enn en gang i løpet av jule må heller finne en annen grunn til det. Tror det må være et fåtall. Hva skulle en gjort om ungen hadde bursdag lillejulaften f.eks? Utsatt bursdagsgavene til nyttår fordi at de ikke kunne glede seg over gaver på julaften? Og hvor mange er det ikke som feirer bursdager over mer enn en dag? Et familieselskap og ett barneselskap? Det må vel bli litt av det samme vel?"

Støtter deg virkelig i dette. Det ser ut til at det er et fåtall av oss som faktisk mener at det kan fungere helt greit å feire to aftener, og da begynner jeg å lure på folk. Voksne folk som mener at ungene ikke koser seg gang to fordi de har feiret jul en gang!!! Merkelig innstilling.

Du hadde et godt poeng, hva gjør folk da (som har den innstillingen) hvis barnet har bursdag helt oppi julen? For at det er JUL kun julaften er jo noe som er oppi foreldrenes hode, ungene vet det er jul, men pakker og kos er pakker og kos for de aller fleste yngre tror nå jeg.

[mariaflyfly]

''Det er jo akkurat dette det handler om.''

...og kanskje nettopp det mange er uenige om også.

Selvfølgelig. Men poenget er at hver familie må komme fram til den løsninga som funker best for dem. Uten at folk nødvendigvis trenger å mene så mye.

[Maximia]

"Hvis ungene ikke greier å glede seg over å få åpne pakker mer enn en gang i løpet av jule må heller finne en annen grunn til det. Tror det må være et fåtall. Hva skulle en gjort om ungen hadde bursdag lillejulaften f.eks? Utsatt bursdagsgavene til nyttår fordi at de ikke kunne glede seg over gaver på julaften? Og hvor mange er det ikke som feirer bursdager over mer enn en dag? Et familieselskap og ett barneselskap? Det må vel bli litt av det samme vel?"

Støtter deg virkelig i dette. Det ser ut til at det er et fåtall av oss som faktisk mener at det kan fungere helt greit å feire to aftener, og da begynner jeg å lure på folk. Voksne folk som mener at ungene ikke koser seg gang to fordi de har feiret jul en gang!!! Merkelig innstilling.

Du hadde et godt poeng, hva gjør folk da (som har den innstillingen) hvis barnet har bursdag helt oppi julen? For at det er JUL kun julaften er jo noe som er oppi foreldrenes hode, ungene vet det er jul, men pakker og kos er pakker og kos for de aller fleste yngre tror nå jeg.

Jeg mener fortsatt at den som har julaften bør være først ut, men jeg har ikke sagt at det ikke er greit å feire jul hjemme hos den som ikke har jula når barna kommer hjem. Jeg vil at de gavene som jeg og min familie har kjøpt skal være hjemme hos meg.

[morsan]

Selvfølgelig. Men poenget er at hver familie må komme fram til den løsninga som funker best for dem. Uten at folk nødvendigvis trenger å mene så mye.

''Men poenget er at hver familie må komme fram til den løsninga som funker best for dem.''

Helt enig i det, men det kan jo noen ganger være vanskelig nok å bli enige om "hva som funker best" innen familier som fortsatt bor sammen alle sammen, så da tør jeg ikke tenke på hvor mye man kan være uenige om det når man bor hver for seg.

Og det kommer jo også tildels fram her - hvis den ene forelderen mener det er uproblematisk med egen "julefeiring" hjemme hos den på lille julaften og tenker at "barn klarer å glede seg fint over to feiringer" mens den andre mener at dette tar bort glansen fra selve julaften, ja så hjelper det liksom ikke å si at "enhver får finne de løsningene som passer best for seg og sin familie"....;-/

[mariaflyfly]

''Men poenget er at hver familie må komme fram til den løsninga som funker best for dem.''

Helt enig i det, men det kan jo noen ganger være vanskelig nok å bli enige om "hva som funker best" innen familier som fortsatt bor sammen alle sammen, så da tør jeg ikke tenke på hvor mye man kan være uenige om det når man bor hver for seg.

Og det kommer jo også tildels fram her - hvis den ene forelderen mener det er uproblematisk med egen "julefeiring" hjemme hos den på lille julaften og tenker at "barn klarer å glede seg fint over to feiringer" mens den andre mener at dette tar bort glansen fra selve julaften, ja så hjelper det liksom ikke å si at "enhver får finne de løsningene som passer best for seg og sin familie"....;-/

Nei, det er klart. Samtidig er dette ofte kjernen i trøbbelet med hvorfor folk velger å skille lag. Bli enig med en dust som ikke mener det samme som deg av prinsipp, liksom. Det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen. Og da gjør man det. Uten at folk trenger å stikke nesa si i andres saker.

[Maximia]

Nei, det er klart. Samtidig er dette ofte kjernen i trøbbelet med hvorfor folk velger å skille lag. Bli enig med en dust som ikke mener det samme som deg av prinsipp, liksom. Det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen. Og da gjør man det. Uten at folk trenger å stikke nesa si i andres saker.

Trådstarter har stilt et spørsmål som mange har engasjert seg i å svare på, det er vel ikke å stikke nesa si bort i noe swom helst.

[tusseline]

Jeg synes det er litt egoistisk. Da tenker foreldrene på seg selv, og ikke på ungene. Ungene får jo også halvparten så lite gaver som om de fikk åpne alle på julaften, når det skal feires både hos mor og far.

Jeg er helt enig.

[tusseline]

"Hvis ungene ikke greier å glede seg over å få åpne pakker mer enn en gang i løpet av jule må heller finne en annen grunn til det. Tror det må være et fåtall. Hva skulle en gjort om ungen hadde bursdag lillejulaften f.eks? Utsatt bursdagsgavene til nyttår fordi at de ikke kunne glede seg over gaver på julaften? Og hvor mange er det ikke som feirer bursdager over mer enn en dag? Et familieselskap og ett barneselskap? Det må vel bli litt av det samme vel?"

Støtter deg virkelig i dette. Det ser ut til at det er et fåtall av oss som faktisk mener at det kan fungere helt greit å feire to aftener, og da begynner jeg å lure på folk. Voksne folk som mener at ungene ikke koser seg gang to fordi de har feiret jul en gang!!! Merkelig innstilling.

Du hadde et godt poeng, hva gjør folk da (som har den innstillingen) hvis barnet har bursdag helt oppi julen? For at det er JUL kun julaften er jo noe som er oppi foreldrenes hode, ungene vet det er jul, men pakker og kos er pakker og kos for de aller fleste yngre tror nå jeg.

"For at det er JUL kun julaften er jo noe som er oppi foreldrenes hode, "

Jeg bet meg merke i denne setningen. Nei, det er ikke kun jul på julaften - jula varer lengre. Men det er kun julaften vi har tradisjoner for at pakkene skal åpnes, ikke andre dager.

[tusseline]

Selvfølgelig. Men poenget er at hver familie må komme fram til den løsninga som funker best for dem. Uten at folk nødvendigvis trenger å mene så mye.

Ja, men når bare den ene av foreldrene "kommer fram" til dette, så er ikke dette ok. Da presser man på noe på den andre parten, forandrer tradisjonene sånn at de passer med det en selv liker best.

[tusseline]

Nei, det er klart. Samtidig er dette ofte kjernen i trøbbelet med hvorfor folk velger å skille lag. Bli enig med en dust som ikke mener det samme som deg av prinsipp, liksom. Det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen. Og da gjør man det. Uten at folk trenger å stikke nesa si i andres saker.

Så du mener at om man har gått fra hverandre, så kan den ene da med forsett sabotere julaften for den andre, - bare fordi man vil det? ...og at ingen andre har noe med det? Det høres sånn ut på det du skriver.

Jeg tenker at når man har gått i fra hverandre, så må man bli enige om premissene for denne type dager. Den ene parten kan ikke bare finne ut hvordan h*n vil ha det framover, uten at den andre er enig (når det berører felles barn og andre enn en selv).

[tusseline]

Det finnes bare en fornuftig konklusjon ut i fra denne tråden. Barn og foreldre, ja, mennesker generelt, er veldig forskjellige

Her feirer vi både norsk og britisk jul. Så ikke bare fikk guttungen åpne gaver i to omganger på julaften (fordi det var så mye), han fikk også britisk jul med pakker på dagen 1.juledag.

I tillegg skal han åpne pakker hos farmoren en gang før nyttår.

Til neste år skal vi reise til Norge og jeg kan ikke forestille meg at vi kommer til å ta med pakker på flyet. Så det blir minst to pakkeåpninger da også.

Han virker ikke spesielt blasert av gavemengden eller i hvor mange ganger han får de.

...men det er jo helt ok, og litt på siden av temaet. Dette er jo noe som dere som foreldre finner ut i fellesskap skal være sånn for dere og deres familie.

[tusseline]

Ut i fra det jeg kan lese av en del av svarene i denne tråden, virker det som noen mener at de kan skalte og valte med barna og hvilken dag julaften skal feires og pakkene skal åpnes. Har man ikke barna på julaften selv, så sørger man for å feire den en annen dag...

Hva med respekten for tradisjonene?

Hva med respekten for den andre forelderen, er h*n enig i denne ordningen?

Er dette det beste for barna, eller er dette organisert sånn fordi det er det beste for en av foreldrene? På meg høres det ut som det siste er tilfellet.

[mariaflyfly]

Så du mener at om man har gått fra hverandre, så kan den ene da med forsett sabotere julaften for den andre, - bare fordi man vil det? ...og at ingen andre har noe med det? Det høres sånn ut på det du skriver.

Jeg tenker at når man har gått i fra hverandre, så må man bli enige om premissene for denne type dager. Den ene parten kan ikke bare finne ut hvordan h*n vil ha det framover, uten at den andre er enig (når det berører felles barn og andre enn en selv).

''Så du mener at om man har gått fra hverandre, så kan den ene da med forsett sabotere julaften for den andre, - bare fordi man vil det? ...og at ingen andre har noe med det? Det høres sånn ut på det du skriver.''

Du misforstår meg. Poenget mitt er at dersom den ene foreldren velger å ture på og gjennomføre det h*n vil, er det lite du får gjort med det, og man må bare tilpasse situasjonen best mulig for barna. Hvordan man velger å løse dette, må være opp til de involverte. Det er så utrolig enkelt å mene masse om en slik situasjon, men når man står midt oppi det, må man bare finne ut hva som passer best.

Jeg er enig i at det sikkert ikke er optimalt med to feiringer to dager på rad. Men hva skal man gjøre med det, da? Det er som sagt bare å gjøre det beste ut av det.

''Jeg tenker at når man har gått i fra hverandre, så må man bli enige om premissene for denne type dager. Den ene parten kan ikke bare finne ut hvordan h*n vil ha det framover, uten at den andre er enig (når det berører felles barn og andre enn en selv).

''

Man kan bli enige om ting til man blir blå i trynet, men det er fortsatt ikke gitt at ting blir overholdt. Og hvilke "sanksjonsmuligheter" har man, da? Og hva når man ikke klarer å bli enige om disse premissene?

[Gjest heldige meg]

Jeg er vel heldig da regner jeg med, barna er alltid hos meg på julaften. Far (les stemor) vil ikke ferie sammen med barna. Det hender de får komme på besøk i romjula hvis ikke huset er fullt av hennes familie. Og hvis barna gidder.

[tusseline]

''Så du mener at om man har gått fra hverandre, så kan den ene da med forsett sabotere julaften for den andre, - bare fordi man vil det? ...og at ingen andre har noe med det? Det høres sånn ut på det du skriver.''

Du misforstår meg. Poenget mitt er at dersom den ene foreldren velger å ture på og gjennomføre det h*n vil, er det lite du får gjort med det, og man må bare tilpasse situasjonen best mulig for barna. Hvordan man velger å løse dette, må være opp til de involverte. Det er så utrolig enkelt å mene masse om en slik situasjon, men når man står midt oppi det, må man bare finne ut hva som passer best.

Jeg er enig i at det sikkert ikke er optimalt med to feiringer to dager på rad. Men hva skal man gjøre med det, da? Det er som sagt bare å gjøre det beste ut av det.

''Jeg tenker at når man har gått i fra hverandre, så må man bli enige om premissene for denne type dager. Den ene parten kan ikke bare finne ut hvordan h*n vil ha det framover, uten at den andre er enig (når det berører felles barn og andre enn en selv).

''

Man kan bli enige om ting til man blir blå i trynet, men det er fortsatt ikke gitt at ting blir overholdt. Og hvilke "sanksjonsmuligheter" har man, da? Og hva når man ikke klarer å bli enige om disse premissene?

"Jeg er enig i at det sikkert ikke er optimalt med to feiringer to dager på rad. Men hva skal man gjøre med det, da? Det er som sagt bare å gjøre det beste ut av det."

Joda, man gjør så klart det beste ut av det!

"Man kan bli enige om ting til man blir blå i trynet, men det er fortsatt ikke gitt at ting blir overholdt. Og hvilke "sanksjonsmuligheter" har man, da? Og hva når man ikke klarer å bli enige om disse premissene?"

Ja, da blir det veldig ugreit. Skjønner ikke at folk orker. Personlig er jeg ikke vant til at ting man blir enig om ikke blir overholdt. Vi har hatt et veldig uproblematisk forhold etter bruddet. Unntaket er dette temaet og et par andre ting.

Jeg merker at jeg føler meg veldig maktesløs når man ikke kan gjøre som man har blitt enig om. Og sint. Men er allikevel veldig glad for at sånne situasjoner er unntaket og ikke regelen.

[mariaflyfly]

"Jeg er enig i at det sikkert ikke er optimalt med to feiringer to dager på rad. Men hva skal man gjøre med det, da? Det er som sagt bare å gjøre det beste ut av det."

Joda, man gjør så klart det beste ut av det!

"Man kan bli enige om ting til man blir blå i trynet, men det er fortsatt ikke gitt at ting blir overholdt. Og hvilke "sanksjonsmuligheter" har man, da? Og hva når man ikke klarer å bli enige om disse premissene?"

Ja, da blir det veldig ugreit. Skjønner ikke at folk orker. Personlig er jeg ikke vant til at ting man blir enig om ikke blir overholdt. Vi har hatt et veldig uproblematisk forhold etter bruddet. Unntaket er dette temaet og et par andre ting.

Jeg merker at jeg føler meg veldig maktesløs når man ikke kan gjøre som man har blitt enig om. Og sint. Men er allikevel veldig glad for at sånne situasjoner er unntaket og ikke regelen.

''

Jeg merker at jeg føler meg veldig maktesløs når man ikke kan gjøre som man har blitt enig om. Og sint. Men er allikevel veldig glad for at sånne situasjoner er unntaket og ikke regelen.

''

[Gjest Mimminia]

Ofte så får kanskje skilsmisse barn flere gaver enn andre. Etterhvert blir det kanskje gaver fra stefamilier på to sider. Det blir som å si at det er synd på Anne som har gifte foreldre og får mindre gaver enn Per som har skilte foreldre. Eller at sønnen til noen som har dårlig råd har det myyye verre en sønnen til noen som har god råd. De fleste vil sitt barns beste og handrer utifra det.

Kanskje er ikke vår julefeiring riktig for andre. Men jeg kan love det at deres måte å feire på heller ikke er riktig for alle. Alikevel en trenger ikke å fordømme andres måte.

Det er nå min mening.Men jeg ser den at etterhvert som mor og far får seg ny partner så vanker det kanskje flere gaver. Og alle gjør jo som de selv vil uansett. I mitt tilfelle syntes jeg nesten julegavene ble brukt som et slags lokkemiddel for å få ungen snarest mulig på besøk i jula, de julene han ikke hadde henne. Jeg tror ikke barnet mitt følte at hun hadde en komplett julaften så lenge halvparten av gavene lå en annen plass. Men at man gjemmer gaven fra mor eller far til man er sammen synes jeg er ok.

Her er en artikkel:

http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article530156.ece

[Glimtipper]

...men det er jo helt ok, og litt på siden av temaet. Dette er jo noe som dere som foreldre finner ut i fellesskap skal være sånn for dere og deres familie.

Vel, faren har ingen formening overhodet. Vi bytter heller ikke på å ha guttungen i jula, da vi ikke har delt omsorg i og for seg.

Min tanke er allikevel at mange voksne problematiserer julefeiringen og legger -alt- for mye betydning i den. Det får være grenser for å hegne om maks spenning og ekstreme tradisjoner.