Gå til innhold

Å gå med "kors på halsen"


Gjest være sann sin tro

Anbefalte innlegg

Tja - før det kan man jo finne et svar på hvorfor denne påstått gode guden finner det for godt å drukne titusenvis av uskyldige småbarn med en tsunami, når han (som allmektig) selvsagt kunne forhindret det.

;-)

Med vennlig hilsen

Du trenger da ikke noen gud til det sør, bare vent noen år til du nå, så har vitenskapen funnet opp noe som redder småbarn fra tsunamier skal du se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 202
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    48

  • fasanen

    34

  • hidi, the scorpion

    33

  • ShitDiddelyDo

    20

Mest aktive i denne tråden

Jeg har aldri hørt uttrykket personlig kristen andre steder enn i Norge. Hva er egentlig forskjellen på å være personlig kristen og upersonlig kristen?

Enten har man et personlig forhold til Jesus Kristus (leser Bibelen selv, ber, tilbringer tid sammen med Gud og søsken i troen) - eller så kan man ha et upersonlig forhold til Jesus, der man kanskje titter innom en kirke i ny og ne eller regner seg som kristen - på den måten at man ikke er muslim - men man ber ikke nevneverdig mye og man leser ikke Bibelen for å få en dypere relasjon til Jesus.

Det er det mest nærgående forslaget til svar jeg kan komme på :) Og jeg tror grunnen til at det snakkes om å være personlig kristen eller ikke er fordi det i vår vestlige verden er vanlig å benytte seg av den "kristne" institusjonen for å få utført tjenester, uten at man nødvendigvis tror på budskapet i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er døpt, ikke som kristen, bare døpt. For å være en kristen må munnen bekjenne at Jesus Kristus er Herre....

''For å være en kristen må munnen bekjenne at Jesus Kristus er Herre....''

Så man kan ikke være kristen uten at man går og forteller om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''For å være en kristen må munnen bekjenne at Jesus Kristus er Herre....''

Så man kan ikke være kristen uten at man går og forteller om det?

Jo man kan godt være kristen uten å "gå rundt og fortelle om det"! Men det står i Bibelen at med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, og med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. Det er bekjennelsen, altså at man forteller det til noen, sier det høyt, som gjør at man blir frelst.

Det betyr selvsagt ikke at man skal gå rundt og rope det ut på gater og streder "for å bli frelst"!

En annen ting er jo at som kristen har vi fått en befaling fra Jesus om å fortelle hele verden om det gode budskapet! Og det er jo det det er: et GODT budskap! Selv om mange tror det visstnok er et forferdelig, påtvingende budskap som binder deg på hender og føtter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo man kan godt være kristen uten å "gå rundt og fortelle om det"! Men det står i Bibelen at med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, og med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. Det er bekjennelsen, altså at man forteller det til noen, sier det høyt, som gjør at man blir frelst.

Det betyr selvsagt ikke at man skal gå rundt og rope det ut på gater og streder "for å bli frelst"!

En annen ting er jo at som kristen har vi fått en befaling fra Jesus om å fortelle hele verden om det gode budskapet! Og det er jo det det er: et GODT budskap! Selv om mange tror det visstnok er et forferdelig, påtvingende budskap som binder deg på hender og føtter...

''Men det står i Bibelen at med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, og med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. ''

Fortsatt litt forvirret... ;-)

Hva er forskjellen på å "være rettferdige for Gud" og å "bli frelst"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ShitDiddelyDo

Jo man kan godt være kristen uten å "gå rundt og fortelle om det"! Men det står i Bibelen at med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, og med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. Det er bekjennelsen, altså at man forteller det til noen, sier det høyt, som gjør at man blir frelst.

Det betyr selvsagt ikke at man skal gå rundt og rope det ut på gater og streder "for å bli frelst"!

En annen ting er jo at som kristen har vi fått en befaling fra Jesus om å fortelle hele verden om det gode budskapet! Og det er jo det det er: et GODT budskap! Selv om mange tror det visstnok er et forferdelig, påtvingende budskap som binder deg på hender og føtter...

De det er mest synd på er med andre ord kristne døvstumme. De er fucked.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

De det er mest synd på er med andre ord kristne døvstumme. De er fucked.

Nei det er de ikke, det fins da døvespråk ;-) Dessuten leser jeg ingenting i Bibelen om å bli "fucked" hvis man ikke bekjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er de ikke, det fins da døvespråk ;-) Dessuten leser jeg ingenting i Bibelen om å bli "fucked" hvis man ikke bekjenner.

Og man skal ikke bli fucked med mindre man er gift. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ShitDiddelyDo

Og man skal ikke bli fucked med mindre man er gift. :-)

''Og man skal ikke bli fucked med mindre man er gift. :-)''

I så fall er du også fucked. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smykket symboliserer det du ønsker det skal gjøre - en bekjennelse som kristen, et vakkert minne fra de som ga det som gave, eller bare pynt.

Men som mange andre har sagt så syns jeg også det er en underlig problemstilling du legger fram. Ingen problemer med å la barnet gjennomgå et religiøst rituale som (i følge liturgien) fritar henne fra den menneskehetens synd og skyld som hun er født med, men et adskillig større dilemma hvorvidt hun skal kunne bruke smykket eller ikke? Dere valgte å døpe henne, så hvorfor skulle hun ikke kunne bruke smykket?

Uansett kan hun velge å ta avstand fra eller anerkjenne/bekrefte begge deler når hun vokser til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smykket symboliserer det du ønsker det skal gjøre - en bekjennelse som kristen, et vakkert minne fra de som ga det som gave, eller bare pynt.

Men som mange andre har sagt så syns jeg også det er en underlig problemstilling du legger fram. Ingen problemer med å la barnet gjennomgå et religiøst rituale som (i følge liturgien) fritar henne fra den menneskehetens synd og skyld som hun er født med, men et adskillig større dilemma hvorvidt hun skal kunne bruke smykket eller ikke? Dere valgte å døpe henne, så hvorfor skulle hun ikke kunne bruke smykket?

Uansett kan hun velge å ta avstand fra eller anerkjenne/bekrefte begge deler når hun vokser til.

"Men som mange andre har sagt så syns jeg også det er en underlig problemstilling du legger fram. Ingen problemer med å la barnet gjennomgå et religiøst rituale som (i følge liturgien) fritar henne fra den menneskehetens synd og skyld som hun er født med, men et adskillig større dilemma hvorvidt hun skal kunne bruke smykket eller ikke? Dere valgte å døpe henne, så hvorfor skulle hun ikke kunne bruke smykket?"

Jeg ser det på samme måte som deg. I tillegg lurer jeg på hvorfor man er så opptatt av at besteforeldrene blir sinte hvis man ikke døper/følger den tradisjonen. Det ville for meg vært verre å måtte forklare for ungen min hvorfor jeg valgte å gjøre som jeg gjorde, når jeg selv ikke kan stå for det. Men forøvrig plager det ikke meg hva andre gjør, synes bare dette er rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Men det står i Bibelen at med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, og med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. ''

Fortsatt litt forvirret... ;-)

Hva er forskjellen på å "være rettferdige for Gud" og å "bli frelst"?

Tror hele poenget er at troen starter i hjertet, og man bekjenner ikke før man tror, altså må rettferdiggjørelsen (at Gud ser på oss som rettferdige fordi hjertet vårt er åpent for Ham) være på plass før vi kan bekjenne, noe som viser at frelse er en gave som mottas i tro som begynner i hjertet.

Dette blei veldig teologisk ser jeg...

Hvis jeg skal forklare det enkelt så er det sånn:

1.Man kjenner en dragning mot å tro på Gud og Jesus, en lengsel inni seg.

2.Man gir en respons på den dragningen og sier til Gud at man vil ta imot frelsen (at Jesus døde for oss).

3.Man finner en annen Jesus-etterfølger og forteller dette til (ofte er det allerede en annen Jesus-etterfølger inni bildet mens den første prosessen skjer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest trådstarter

''Å være døpt eller å være medlem i et kirkesamfunn eller å være kristen er ikke det samme ;-)''

Mener jeg òg;))

Ja, mange som er døpt er ikke kristen... dette da dette var et valg foreldrene tok for dem.

Å ta standpunkt som kristen er noe man gjør når man blir litt større,

en seksåring kan godt si han er kristen, men han er veldig påvirket av foreldre osv...

jeg tror derfor at konfirmasjonen er den tiden mange unge finner ut hva de vil i livet, hva de tror osv...

mens andre finner Jesus i godt voksen alder. Det kan f.eks. være ting som har skjedd i livet deres som har ført til at de ønsker en dypere mening med ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja "idéen" om å henge seg på et kors for å dø når man ikke har gjort annet enn å elske mennesker er en god "idé"...

Kjærlighet og tilgivelse ER gode livsledsagere. At du ikke greier å ta de to tingen ut av liturgien er ikke min skyld! :0P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget er heller ikke at jeg er imot kors. For min del må de gjerne stå opp ned også. Poenget er det fascinerende i å døpe barnet sitt og så bli skeptisk til korset barnet får som gave i sin dåp.

Det er jo intet annet enn vannvittig. :)

Ja det er jo underlig. Det må jeg si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest trådstarter

''Ja, det mener jeg, så lenge de ikke er personlige kristne!''

Vel, den katolske kirken mener det ikke, og de representerer det store flertallet av kristne, og må antas å ha lest boken bedre og oftere enn den tolkningen du har funnet på.

Utrolig mange nordmenn er medlem i Den Norske Statskirken uten å være kristne.

Eneste kristne de gjør er kanskje å delta i bryllup, dåp og begravelser til slektninger - og å feire jul og påske... uten helt å vite hvorfor.

Jeg vil kalle dette medlemsskapet "støttemedlemsskap", rett og slett for

en viss prosent av skattepengene vi betaler går nettopp til Statskirken,

med mindre man melder seg ut.

Men de fleste vegrer seg for å melde seg ut pga det forventes av familien at de er medlem.

Av samme grunn lar disse folkene sine barn døpes og konfirmeres, rett og slett fordi det blir forventet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig mange nordmenn er medlem i Den Norske Statskirken uten å være kristne.

Eneste kristne de gjør er kanskje å delta i bryllup, dåp og begravelser til slektninger - og å feire jul og påske... uten helt å vite hvorfor.

Jeg vil kalle dette medlemsskapet "støttemedlemsskap", rett og slett for

en viss prosent av skattepengene vi betaler går nettopp til Statskirken,

med mindre man melder seg ut.

Men de fleste vegrer seg for å melde seg ut pga det forventes av familien at de er medlem.

Av samme grunn lar disse folkene sine barn døpes og konfirmeres, rett og slett fordi det blir forventet.

''...og å feire jul og påske... uten helt å vite hvorfor.''

Det er vel heller de "ekte" kristne som er litt småforvirret angående julens opprinnelse, tror jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...