Sånn apropos feite

[Missimo]

Aner ikke, men jeg tror ikke KJ er rette person for ekstrem overvekt.

Det er nok moderat overvekt som er hennes bord.

Tror jeg. Det er i hvert fall disse hun ser ut til å rette seg mot. Har problemet blitt til kraftig overvekt må det nok kyndigere folk til enn en kvinne med treningsfetish.

Ja det er vel sant nok. Men mener at hvis man har sykelig overvekt så bør man få skikkelig oppfølging.

[Missimo]

Jeg skar tre skiver brød for noen dager siden, men ombestemte meg og tok ... eh, en pizza. Men jeg la dem tilbake i posen. Disse tre brødskivene var like fine et par dager etterpå. Prøv det samme med kneip. Det er ubrukelig etter to timer.

Disse brødene holder seg imponerende lenge.

Ja de gjør det. Dessuten går det an å skjære dem opp i tynne skiver og hive dem i fryseren, da varer de enda lenger. For brødet varer ganske lenge, så det kan være greit å sikre seg litt.

[Angustia]

Kan si meg enig i det. Jeg også stusset på det merket jeg så på grandiosaen en dag. Næh..det eneste som funker er faktisk langvarig hardt arbeid, og ikke latskap. Jeg har full forståelse for at overvektige synes det er tungt. Kanskje burde de fått mer oppfølging i forhold til kosthold og trening, spesielt de ille overvektige. Men maneg er dessverre for late altfor glad i maten de trykker i seg.

''altfor glad i maten de trykker i seg.''

Jeg er enig i resonnementet ditt rundt kosthold, trening og livsstil, og syns det er bra med fokus på dette.

Men man skal være forsiktig med å stigmatisere likevel. Det er fort gjort, og uttrykk som at overvektige "trykker i seg mat", mens slanke "spiser mat" eller fortjener å "kose seg med maten" bidrar til dette.

[ShitDiddelyDo]

En kan i stor grad spise såkalt "normal mat", bare man kutter ned på fettet og karbohydratene...det er mengden som er cluet her, mener jeg...noen klarer ikke begrense seg. Det å spise ofte og lite, grovt brød, kutte ned på karbo og fett uten noen store forandringer, samt trening, kan faktisk gjøre at man mister en del kg i løpet av et år.

Jeg synes folk burde stille seg følgende spørsmål: Gir dette måltidet det kroppen min trenger av karbohydrater, proteiner og fett?

I stedet er fokuset omvendt: Er den eller den ingrediensen i dette måltidet usunn?

Fokuset bør, hvis dette er viktig for en, være på hva kroppen trenger, ikke hva den ikke trenger. Det gjør ikke noe om du får i deg litt kroppen ikke trenger, men det gjør mye hvis du ikke får i deg det den trenger.

Loff er f.eks. et skrekkeksempel. Det er tilnærma mel og vann.

Spagetti likeså, men er det galt å spise dette til middag? Ja - hvis du spiser kun spagettien - selvsagt. Da får du knapt næring i det hele tatt.

Men er det galt å dynke spagettien i karbonadedeig med løk, tomatpurre og krydder (eller hvordan du måtte like det) en gang i blant?

Selvsagt ikke. Det er ikke sunt, men det er langt mer fornuftig enn mye hurtigmat.

Et annet eksempel er dette kalkunpålegget. Er det sunt? Ja!

Men hva hjelper det når en skive veier omtrent ett gram? Spis hele pakka - og ja, du får i deg litt næring (men sannsynligvis ikke nok), men det er jo ikke sånn vi spiser det. Mange legger i stedet en skrive som veier et par gram på et nesten hvitt brød.

Da kan pålegget være så sunt eller usunt det bare vil. Du får ikke i deg det du trenger. Du får derimot i deg en hel del du ikke trenger - her fra det lyse brødet. Det sunne kalkunpålegget vil kun fungere som et slags krydder for å gi det ubrukelelige brødet smak.

[frosken]

''altfor glad i maten de trykker i seg.''

Jeg er enig i resonnementet ditt rundt kosthold, trening og livsstil, og syns det er bra med fokus på dette.

Men man skal være forsiktig med å stigmatisere likevel. Det er fort gjort, og uttrykk som at overvektige "trykker i seg mat", mens slanke "spiser mat" eller fortjener å "kose seg med maten" bidrar til dette.

Språkbruken i diskusjonene rundt overvekt oser av noe man godt kan kalle forakt overfor overvektige.

Jeg tror forøvrig at hvis man hadde gått noen år tilbake og lest debatter om kvinner og seksualitet,eller om ulike marginaliserte grupper, så ville man funnet mange argumenter som ligner.

[ShitDiddelyDo]

''altfor glad i maten de trykker i seg.''

Jeg er enig i resonnementet ditt rundt kosthold, trening og livsstil, og syns det er bra med fokus på dette.

Men man skal være forsiktig med å stigmatisere likevel. Det er fort gjort, og uttrykk som at overvektige "trykker i seg mat", mens slanke "spiser mat" eller fortjener å "kose seg med maten" bidrar til dette.

Ja, det er sant.

For mange med moderat overvekt tror jeg de trenger å høre dette (hvis de bryr seg om det - hvis ikke må de gjøre akkurat som de vil, for det er tross alt ikke noe galt i å ha 10 kilo for mye), men det er ikke de som blir skadelidende. Det er de kraftig overvektige som føler seg truffet, og for disse er det ikke like enkelt som det jeg forfekter nedover her.

Men man kan ikke basere en debatt som angår svært mange på fåtallet med kraftig overvekt.

[ShitDiddelyDo]

Språkbruken i diskusjonene rundt overvekt oser av noe man godt kan kalle forakt overfor overvektige.

Jeg tror forøvrig at hvis man hadde gått noen år tilbake og lest debatter om kvinner og seksualitet,eller om ulike marginaliserte grupper, så ville man funnet mange argumenter som ligner.

Jeg er helt enig, men i denne debatten er det vel jeg som holder på, og jeg kan ikke se at jeg har stigmatisert noen verken her eller i den forrige.

[Gjest Nickløsheletiden]

Men jeg synes faktisk det er en vesentlig forskjell. Fedon selger et brød som skal gjøre underverker, og har frontet en teori en del mener gjør mer skade enn godt. De siste 10 årene har ikke engang denne teorien vært omstridt. Den var det da den kom, men til slutt ble den nærmest å regne som malen. Det er litt skummelt. At Fedon selv ser ut som en som har litt for mye smør på brødet, gjør ikke saken stort bedre. Ei heller at vi som folk i løpet av de siste 15 årene har begynt å nærme oss amerikanerne i overvekt.

KJ (jeg har litt problemer med å huske hvordan etternavnet hennes skrives, derfor KJ) forsøker derimot å motivere folk til å trene. Hun holder treningsforedrag, drar på treningseminarer, skriver treningsbøker og har noen treningsDVDer. Hun har ingen enkle løsninger. Alt hun sier baseres på slit.

Dette finnes ikke omstridt. At trening fungerer, og er svært viktig i en tid hvor vi sitter mer og mer, er det ingen tvil om.

Dette med trening hyler hun om i media med jevne mellomrom, og hun understreker hvor viktig det er med slit. Dette i sterk kontrast til alle disse andre skruene som enten forsøker å selge ubrukelige slankeprodukter alle vet at ikke fungerer, kjendiser som står fram med sine treningsopplegg (som ofte er så svimle at man skulle tro de fant på noe for å sørge for at de som tror dem ikke lykkes), diverse "5 minutter om dagen er nok"-opplegg, osv.

Felles for de fleste av disse er at det ser så forbanna lett ut.

Da er det befriende at KJ taler disse midt imot med sannheten om trening. Det er ingen tvil om det hun sier om slit er sant.

Ta meg som eksempel. Jeg trente veldig mye i mange år, men jeg ble lei. Ikke av å presse meg, men jeg så ikke lenger noen grunn til å gå rundt og veie 100 kilo. Så jeg roet ned vektreninga kraftig. Uten motivasjon og mål (noe jeg hadde før), er det vanskelig. Jeg sluttet ikke, jeg trener vekter med jevne mellomrom, jeg jogger litt, sykler litt, men det går i bølger. Jeg har en meget god treningsmåned før jeg muligens ikke trener i det hele tatt på en måned. Jeg planlegger å ta en løpetur "om tre timer", men i dårlige perioder finner jeg en unnskyldning for å la være. I går, da jeg skulle jogge, så jeg på gradestokken som viste 2 minusgrader. I kjøleskapet sto det en iskald øl. Valget var enkelt - det ble øl. Planen var å trene tre vektøkter denne uka, pluss et par joggeturer. Samme forrige uke. Resultatet forrige uke var en vektøkt. Resultatet til nå denne uka (og i dag er det torsdag) er en joggetur (men nå skal jeg klare vekter i dag og i morgen).

Jeg bør være motivert siden jeg fra slutten av januar skal ligge på stranda i en måned.

Dette skyldes en ting, og kun en ting: Latskap.

Men her kommer det virkelige skremmende: Jeg er blant de flinke av oss. En av de som, tross latskap omtrent 50 % av året, trener ganske jevnt og trutt.

Derfor er jeg helt enig med KJ i latskapssnakket.

Men - og det tror jeg gjelder KJ også - jeg ser ikke en person på 150 kilo og tenker latskap. Når du når ekstrem overvekt er det ikke lenger så enkelt som å be personen dra på seg joggeskoene, tømme ut colaen og komme seg ut i frisk luft.

Jeg ser derimot en person på sytti kilo, som klager over at hun er 10 kilo unna "trivselsvekta" (og disse er det mange av!) - som intet annet enn lat. Når du sliter med 10-20 kilo ekstra, altså moderat overvekt, er det veldig ofte latskap. Det og en kombinasjon av idiotiske kostholdsteorier - og disse "enkle" løsningene kostholdsmessig.

Tilsynelatende enkle ...

Latskap og idioti, med andre ord.

Jeg er glad noen som får spalteplass i pressen også skriver det. Med det kan hun kanskje sørge for at enkelte med moderat overvekt får ut fingeren før livsstilen sørger for sykdommer som siden gjør alt så utrolig mye vanskeligere, med resultat ekstrem overvekt (og alle helserelaterte plager forbundet med dette).

For øvrig må jeg kommentere en ting jeg ikke rakk i innlegget du skrev i går. Det gjelder denne bakte poteten som rant utover ansiktet til KJ (jeg tror det var du som skrev det?). Det er intet problem å dytte i seg en bakt potet med alt av usunnheter på. For en som KJ - som sannsynligvis er langt over gjennomsnittlig strikt med kostholdet, og som i tillegg trener mye, fungerer det sannsynligvis også positivt for å kickstarte en forbrenning som fort kan bli litt rusten hvis den aldri får noe å bryne seg på.

Problemet oppstår når denne bakte poteten med mengder av rømme og annen snacks blir et typisk måltid. Den bakte poteten i seg selv, pizza, en gigameny på McDonalds, osv - er intet problem i seg selv så lenge man ellers fører et ok kosthold.

Det er som de sier: Det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som er problemet, men hva du spiser mellom nyttår og jul.

Som jeg alltid har skrevet her inne: Jeg har ingen tro på dramatiske livsstilsendringer. Ikke fordi det ikke fungerer å kutte ut mye karbohydrater, men fordi nesten ingen klarer det over tid. Alle klarer det over en måned eller 10, men før eller siden er det slutt, og da skjærer det seg.

Det er enkelt å gå ned i vekt. Det er bare å ligge på sultegrensen i noen uker, og vekta vil rase av, men det er ikke fettet man vil miste som forsvinner, men det man ikke vil miste, som muskler (noe som medfører at fettprosenten går opp, forbrenninga ned, osv), og når man begynner å spise igjen får man vektnedgangen man nylig hadde midt i trynet. Gjør dette tilstrekkelige mange ganger og du vil ende opp med livsstilssykdommer. Jo-jo er farlig.

Derfor heier jeg på alle som taler disse "enkle" diettene eller treningsformene midt imot. Flere burde gjøre det. Flere gjør det, for såvidt, men ikke i rikspressen. VG og Dagbladet og Nettavisen (som er spesielt ille) vil ha noe som gir overskrifter av typen "slanket seg på blåbær - se den kroppen!".

Det er som nigeriamailene. Det høres veldig enkelt ut, men det eneste som er sikkert er at du blir lurt.

''KJ (jeg har litt problemer med å huske hvordan etternavnet hennes skrives, derfor KJ) forsøker derimot å motivere folk til å trene. Hun holder treningsforedrag, drar på treningseminarer, skriver treningsbøker og har noen treningsDVDer. Hun har ingen enkle løsninger. Alt hun sier baseres på slit''

Faren er jo at noen kan tro at de må slite like mye som henne for å holde seg slank og trent og det kan jo ta helt motovasjonene fra en stakkar. Det finnes en mellomting mellom sofagris og KJ.

[Gjest Nickløsheletiden]

''KJ (jeg har litt problemer med å huske hvordan etternavnet hennes skrives, derfor KJ) forsøker derimot å motivere folk til å trene. Hun holder treningsforedrag, drar på treningseminarer, skriver treningsbøker og har noen treningsDVDer. Hun har ingen enkle løsninger. Alt hun sier baseres på slit''

Faren er jo at noen kan tro at de må slite like mye som henne for å holde seg slank og trent og det kan jo ta helt motovasjonene fra en stakkar. Det finnes en mellomting mellom sofagris og KJ.

Motivasjonen

[ruskesnusk]

Men jeg tror hun har rett i det at raske slankekurer ikke funker på lang sikt. Det er livstilsendringer som må til. Og da er første bud at skal man gå ned i vekt må mindre inn. Regnestykket ser sånn ut, og det er fakta. Hun utelukker jo ikke at overvekt kan ha årsaker som lavt stoffskifte og feks som resultat av overgrep. Men altfor mange feite kommer med unnskyldninger som gjør at de forblir overvektige. Så om hun er ute etter å tjene penger er irrelevant, så lenge hun faktisk har rett i det hun sier. Raske slankekurer funker faktisk ikke på sikt.

-men når hun beskylder andre for å bare ville tjene penger, blir jo faktisk penger relevant...

Dessuten; Hverken Grete Roede eller Fedon Lindberg snakker vel om raske slankekurer? De snakker vel om kostholdsomlegging? Jeg gikk ned 15 kg ved å følge Fedon Lindbergs råd. Det er mange år siden nå, og vekten har holdt seg stabil.

[laban]

Språkbruken i diskusjonene rundt overvekt oser av noe man godt kan kalle forakt overfor overvektige.

Jeg tror forøvrig at hvis man hadde gått noen år tilbake og lest debatter om kvinner og seksualitet,eller om ulike marginaliserte grupper, så ville man funnet mange argumenter som ligner.

Enig! Jeg har selv tenkt på at hvis man bytter ut "feite" med f.eks. "jøder" og gjentar de samme påstandene, kommer man fort ut med noe som i de flestes ører klinger veldig dårlig.

[frosken]

Jeg er helt enig, men i denne debatten er det vel jeg som holder på, og jeg kan ikke se at jeg har stigmatisert noen verken her eller i den forrige.

Nei, det var ikke en kommentar til din språkbruk, men derimot til en del av utsagnene som har blitt ytret de siste ukene. Ikke bare her på dol, men også i media forøvrig.

Det er en tankevekkende debatt.

[ShitDiddelyDo]

''KJ (jeg har litt problemer med å huske hvordan etternavnet hennes skrives, derfor KJ) forsøker derimot å motivere folk til å trene. Hun holder treningsforedrag, drar på treningseminarer, skriver treningsbøker og har noen treningsDVDer. Hun har ingen enkle løsninger. Alt hun sier baseres på slit''

Faren er jo at noen kan tro at de må slite like mye som henne for å holde seg slank og trent og det kan jo ta helt motovasjonene fra en stakkar. Det finnes en mellomting mellom sofagris og KJ.

''

Faren er jo at noen kan tro at de må slite like mye som henne for å holde seg slank og trent og det kan jo ta helt motovasjonene fra en stakkar. Det finnes en mellomting mellom sofagris og KJ.''

Ja, men vi kan nesten ikke basere debatten på folk som ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig.

Det er klart KJ er langt over gjennomsnittlig treningsinteressert. Hun bør ikke være malen, men en moderat versjon av henne kan gjøre underverker.

Da jeg trente mye vekter trente jeg på et skikkelig bolegym. De fleste der var 100+ kilo, og bodybuildere. Jeg for min del var ekstremt tynn og pinglete da jeg kom inn. Jeg fikk derfor mange svært gode tips til både trening og kosthold. Jeg ville jo aldri bli som dem, men jeg lyttet likevel til dem. Si hva du vil om bolerhuene, men de kan trening. Det står i hue på dem 24 timer om dagen, og som alle andre som er interessert i noe blir de gode til det som opptar dem - for disse kropp og trening (og i det ligger kosthold og kunnskap om hvordan kroppen fungerer).

Men de var jo aldri noen mal. De var ekstreme. Det er også KJ. Hun er likevel verdt å lytte til - selv om de færreste er interessert i å ta det like seriøst som henne.

I stedet avskrives hun fort som en som har det så forferdelig lett. Hun må jo det når hun ser sånn ut. Vel - tren like mye som KJ i mange år, med like fokus på kosthold som KJ, og kroppen vil komme.

Men det er aldri enkelt, og skal du kjøre på hennes nivå må du ha en veldig interesse for det du driver med. Hvis ikke går det ikke. Det er som med alt annet. Du du interesserer deg for blir du god til.

[ShitDiddelyDo]

Nei, det var ikke en kommentar til din språkbruk, men derimot til en del av utsagnene som har blitt ytret de siste ukene. Ikke bare her på dol, men også i media forøvrig.

Det er en tankevekkende debatt.

Disse ytringene, f.eks. i diskusjonene under artiklene i Dagbladet, er alltid preget av folk som skriver "nettopp, endelig noen som sier det de mener! Feite er ekle!".

Det gjelder alt av debatter. Det er de samme folka som sitter og hyler opp om alt annet.

Disse:

http://www.dagbladet.no/tegneserie/fagpratarkiv/tmp/810f02f4f55de88025f9cd72227f88c3.gif

[tzatziki1365380058]

''Jeg har sett hva hun har langet i seg på bilder i aviser ogsånn, bakt potet med allverdens fyll +++. Nå er vel ikke aviser det man trenger å stole på hele tiden, men hvis det representerer kostholdet hennes, så er det laaaaangt fra det jeg kan unne meg i alle fall, hvis jeg skal klare å holde vekten omtrent som nå.''

Jeg aner ikke hvor du har sett disse bildene, men her tar du faktisk feil. Hun er megasunn og ingenting av det hun putter i munnen er tilfeldig.

Hun er megasunn, det tviler jeg ikke på. Og hun trener masse så hun sikkert kan spise mye.

Men det kan ikke JEG, uten å legge på meg. Poteter ER faktisk noe vekten min tåler dårlig. Nå har jeg diabetes2, så det har naturligvis mye og si. Og jeg kan heller ikke trene i timesvis hver dag/uke - jeg slilter nok med å få til de 3 gangene + helgetur som jeg gjør.

Poenget mitt var at så lenge jeg lagrer fett så lett som jeg gjør, så MÅ jeg passe på som en hauk. Det er ikke umulig, for jeg klarer det, selv om jeg veier mer enn mange med min høyde ville likt. Jeg er fornøyd med en BMI rundt 25, ellers hadde jeg slitt meg helt ut. Men det er en kamp å holde seg der.

[ShitDiddelyDo]

Hun er megasunn, det tviler jeg ikke på. Og hun trener masse så hun sikkert kan spise mye.

Men det kan ikke JEG, uten å legge på meg. Poteter ER faktisk noe vekten min tåler dårlig. Nå har jeg diabetes2, så det har naturligvis mye og si. Og jeg kan heller ikke trene i timesvis hver dag/uke - jeg slilter nok med å få til de 3 gangene + helgetur som jeg gjør.

Poenget mitt var at så lenge jeg lagrer fett så lett som jeg gjør, så MÅ jeg passe på som en hauk. Det er ikke umulig, for jeg klarer det, selv om jeg veier mer enn mange med min høyde ville likt. Jeg er fornøyd med en BMI rundt 25, ellers hadde jeg slitt meg helt ut. Men det er en kamp å holde seg der.

Men når det gjelder svarene mine nedover her tar jeg forbehold om friske mennesker. Det gjorde jeg også i den forrige tråden, men der skrev jeg det litt mer tydelig.

Du har diabetes, altså er du nødt til å tilpasse kostholdet mer enn f.eks. meg.

[tzatziki1365380058]

Men jeg synes faktisk det er en vesentlig forskjell. Fedon selger et brød som skal gjøre underverker, og har frontet en teori en del mener gjør mer skade enn godt. De siste 10 årene har ikke engang denne teorien vært omstridt. Den var det da den kom, men til slutt ble den nærmest å regne som malen. Det er litt skummelt. At Fedon selv ser ut som en som har litt for mye smør på brødet, gjør ikke saken stort bedre. Ei heller at vi som folk i løpet av de siste 15 årene har begynt å nærme oss amerikanerne i overvekt.

KJ (jeg har litt problemer med å huske hvordan etternavnet hennes skrives, derfor KJ) forsøker derimot å motivere folk til å trene. Hun holder treningsforedrag, drar på treningseminarer, skriver treningsbøker og har noen treningsDVDer. Hun har ingen enkle løsninger. Alt hun sier baseres på slit.

Dette finnes ikke omstridt. At trening fungerer, og er svært viktig i en tid hvor vi sitter mer og mer, er det ingen tvil om.

Dette med trening hyler hun om i media med jevne mellomrom, og hun understreker hvor viktig det er med slit. Dette i sterk kontrast til alle disse andre skruene som enten forsøker å selge ubrukelige slankeprodukter alle vet at ikke fungerer, kjendiser som står fram med sine treningsopplegg (som ofte er så svimle at man skulle tro de fant på noe for å sørge for at de som tror dem ikke lykkes), diverse "5 minutter om dagen er nok"-opplegg, osv.

Felles for de fleste av disse er at det ser så forbanna lett ut.

Da er det befriende at KJ taler disse midt imot med sannheten om trening. Det er ingen tvil om det hun sier om slit er sant.

Ta meg som eksempel. Jeg trente veldig mye i mange år, men jeg ble lei. Ikke av å presse meg, men jeg så ikke lenger noen grunn til å gå rundt og veie 100 kilo. Så jeg roet ned vektreninga kraftig. Uten motivasjon og mål (noe jeg hadde før), er det vanskelig. Jeg sluttet ikke, jeg trener vekter med jevne mellomrom, jeg jogger litt, sykler litt, men det går i bølger. Jeg har en meget god treningsmåned før jeg muligens ikke trener i det hele tatt på en måned. Jeg planlegger å ta en løpetur "om tre timer", men i dårlige perioder finner jeg en unnskyldning for å la være. I går, da jeg skulle jogge, så jeg på gradestokken som viste 2 minusgrader. I kjøleskapet sto det en iskald øl. Valget var enkelt - det ble øl. Planen var å trene tre vektøkter denne uka, pluss et par joggeturer. Samme forrige uke. Resultatet forrige uke var en vektøkt. Resultatet til nå denne uka (og i dag er det torsdag) er en joggetur (men nå skal jeg klare vekter i dag og i morgen).

Jeg bør være motivert siden jeg fra slutten av januar skal ligge på stranda i en måned.

Dette skyldes en ting, og kun en ting: Latskap.

Men her kommer det virkelige skremmende: Jeg er blant de flinke av oss. En av de som, tross latskap omtrent 50 % av året, trener ganske jevnt og trutt.

Derfor er jeg helt enig med KJ i latskapssnakket.

Men - og det tror jeg gjelder KJ også - jeg ser ikke en person på 150 kilo og tenker latskap. Når du når ekstrem overvekt er det ikke lenger så enkelt som å be personen dra på seg joggeskoene, tømme ut colaen og komme seg ut i frisk luft.

Jeg ser derimot en person på sytti kilo, som klager over at hun er 10 kilo unna "trivselsvekta" (og disse er det mange av!) - som intet annet enn lat. Når du sliter med 10-20 kilo ekstra, altså moderat overvekt, er det veldig ofte latskap. Det og en kombinasjon av idiotiske kostholdsteorier - og disse "enkle" løsningene kostholdsmessig.

Tilsynelatende enkle ...

Latskap og idioti, med andre ord.

Jeg er glad noen som får spalteplass i pressen også skriver det. Med det kan hun kanskje sørge for at enkelte med moderat overvekt får ut fingeren før livsstilen sørger for sykdommer som siden gjør alt så utrolig mye vanskeligere, med resultat ekstrem overvekt (og alle helserelaterte plager forbundet med dette).

For øvrig må jeg kommentere en ting jeg ikke rakk i innlegget du skrev i går. Det gjelder denne bakte poteten som rant utover ansiktet til KJ (jeg tror det var du som skrev det?). Det er intet problem å dytte i seg en bakt potet med alt av usunnheter på. For en som KJ - som sannsynligvis er langt over gjennomsnittlig strikt med kostholdet, og som i tillegg trener mye, fungerer det sannsynligvis også positivt for å kickstarte en forbrenning som fort kan bli litt rusten hvis den aldri får noe å bryne seg på.

Problemet oppstår når denne bakte poteten med mengder av rømme og annen snacks blir et typisk måltid. Den bakte poteten i seg selv, pizza, en gigameny på McDonalds, osv - er intet problem i seg selv så lenge man ellers fører et ok kosthold.

Det er som de sier: Det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som er problemet, men hva du spiser mellom nyttår og jul.

Som jeg alltid har skrevet her inne: Jeg har ingen tro på dramatiske livsstilsendringer. Ikke fordi det ikke fungerer å kutte ut mye karbohydrater, men fordi nesten ingen klarer det over tid. Alle klarer det over en måned eller 10, men før eller siden er det slutt, og da skjærer det seg.

Det er enkelt å gå ned i vekt. Det er bare å ligge på sultegrensen i noen uker, og vekta vil rase av, men det er ikke fettet man vil miste som forsvinner, men det man ikke vil miste, som muskler (noe som medfører at fettprosenten går opp, forbrenninga ned, osv), og når man begynner å spise igjen får man vektnedgangen man nylig hadde midt i trynet. Gjør dette tilstrekkelige mange ganger og du vil ende opp med livsstilssykdommer. Jo-jo er farlig.

Derfor heier jeg på alle som taler disse "enkle" diettene eller treningsformene midt imot. Flere burde gjøre det. Flere gjør det, for såvidt, men ikke i rikspressen. VG og Dagbladet og Nettavisen (som er spesielt ille) vil ha noe som gir overskrifter av typen "slanket seg på blåbær - se den kroppen!".

Det er som nigeriamailene. Det høres veldig enkelt ut, men det eneste som er sikkert er at du blir lurt.

Jeg er ikke veldig uenig med deg, altså. Men jeg synes hun burde nyansert litt, nettopp fordi jeg tror budksapet hennes tas i mot av de som veier 150 kg, ikke hos de hverdagsfeite, som antagelig ikke plages så fryktelig av vekten sin likevel.

Men når det gjelder Fedon, så har jeg aldri oppfattet ham som noen fanatiker i forhold til lavkarbo. Han fordømmer vanlig hvetebrød og sukker, og det tror jeg ikke det kan være stor uenighet om at ikke er sunt. Det samme gjelder prinsippet om at det smarteste er å spise en del mer proteiner og karbohydrater som gir lav blodsukkerstigning. Fedon rettet seg i første rekke til folk med insulinresistens og diabetes2, og min erfaring som det siste, er i alle fall at kosthold med mer proteiner og trege karbohydrater + en del aktivitet, er det eneste som gjør at jeg nå kan kutte diabetes-medisinen og at jeg slipper de hungerperiodene i løpet av dagen, som jeg slet med før. Han har aldri prediket masse fett, sånn som feks Atkins og han svensken som nylig har gitt ut bok, gjorde/gjør.

[tzatziki1365380058]

Jeg er ikke veldig uenig med deg, altså. Men jeg synes hun burde nyansert litt, nettopp fordi jeg tror budksapet hennes tas i mot av de som veier 150 kg, ikke hos de hverdagsfeite, som antagelig ikke plages så fryktelig av vekten sin likevel.

Men når det gjelder Fedon, så har jeg aldri oppfattet ham som noen fanatiker i forhold til lavkarbo. Han fordømmer vanlig hvetebrød og sukker, og det tror jeg ikke det kan være stor uenighet om at ikke er sunt. Det samme gjelder prinsippet om at det smarteste er å spise en del mer proteiner og karbohydrater som gir lav blodsukkerstigning. Fedon rettet seg i første rekke til folk med insulinresistens og diabetes2, og min erfaring som det siste, er i alle fall at kosthold med mer proteiner og trege karbohydrater + en del aktivitet, er det eneste som gjør at jeg nå kan kutte diabetes-medisinen og at jeg slipper de hungerperiodene i løpet av dagen, som jeg slet med før. Han har aldri prediket masse fett, sånn som feks Atkins og han svensken som nylig har gitt ut bok, gjorde/gjør.

langsom blodsukkerstigning, ikke lav. Selv om det ene for så vidt fører til det andre.

[tzatziki1365380058]

Men når det gjelder svarene mine nedover her tar jeg forbehold om friske mennesker. Det gjorde jeg også i den forrige tråden, men der skrev jeg det litt mer tydelig.

Du har diabetes, altså er du nødt til å tilpasse kostholdet mer enn f.eks. meg.

Ja, det må jeg. OG jeg tviler på at det finnes særlig mange med en bmi på 35 eller mer som IKKE har insulinresistens eller lignende, og for disse - som for meg - så ER det ikke så enkelt å gå ned i vekt. Da blir overvekt en form for sykdom.

Og det synes jeg hun burde vært mer nyansert på. Selv om det også for oss, er sånn at inntak og aktivitet er det avgjørende.

[Missimo]

''altfor glad i maten de trykker i seg.''

Jeg er enig i resonnementet ditt rundt kosthold, trening og livsstil, og syns det er bra med fokus på dette.

Men man skal være forsiktig med å stigmatisere likevel. Det er fort gjort, og uttrykk som at overvektige "trykker i seg mat", mens slanke "spiser mat" eller fortjener å "kose seg med maten" bidrar til dette.

Det var absolutt ikke meningen å stigmatisere.