Sånn apropos feite

[tzatziki1365380058]

Språkbruken i diskusjonene rundt overvekt oser av noe man godt kan kalle forakt overfor overvektige.

Jeg tror forøvrig at hvis man hadde gått noen år tilbake og lest debatter om kvinner og seksualitet,eller om ulike marginaliserte grupper, så ville man funnet mange argumenter som ligner.

Akkurat det samme har jeg tenkt. Og det er rett og slett forferdelig!!

[ShitDiddelyDo]

Jeg er ikke veldig uenig med deg, altså. Men jeg synes hun burde nyansert litt, nettopp fordi jeg tror budksapet hennes tas i mot av de som veier 150 kg, ikke hos de hverdagsfeite, som antagelig ikke plages så fryktelig av vekten sin likevel.

Men når det gjelder Fedon, så har jeg aldri oppfattet ham som noen fanatiker i forhold til lavkarbo. Han fordømmer vanlig hvetebrød og sukker, og det tror jeg ikke det kan være stor uenighet om at ikke er sunt. Det samme gjelder prinsippet om at det smarteste er å spise en del mer proteiner og karbohydrater som gir lav blodsukkerstigning. Fedon rettet seg i første rekke til folk med insulinresistens og diabetes2, og min erfaring som det siste, er i alle fall at kosthold med mer proteiner og trege karbohydrater + en del aktivitet, er det eneste som gjør at jeg nå kan kutte diabetes-medisinen og at jeg slipper de hungerperiodene i løpet av dagen, som jeg slet med før. Han har aldri prediket masse fett, sånn som feks Atkins og han svensken som nylig har gitt ut bok, gjorde/gjør.

''Jeg er ikke veldig uenig med deg, altså. Men jeg synes hun burde nyansert litt, nettopp fordi jeg tror budksapet hennes tas i mot av de som veier 150 kg, ikke hos de hverdagsfeite, som antagelig ikke plages så fryktelig av vekten sin likevel.''

Det er jeg enig med deg i. Jeg tror jeg skrev det i en innlegg over til en annen for en times tid siden. Det er de veldig overvektige som føler seg truffet av de siste ukenes debatt. Derfor synes også jeg KJ burde valgt ordene litt mer med omhu i sitt første innlegg.

''Men når det gjelder Fedon, så har jeg aldri oppfattet ham som noen fanatiker i forhold til lavkarbo. Han fordømmer vanlig hvetebrød og sukker, og det tror jeg ikke det kan være stor uenighet om at ikke er sunt. Det samme gjelder prinsippet om at det smarteste er å spise en del mer proteiner og karbohydrater som gir lav blodsukkerstigning. Fedon rettet seg i første rekke til folk med insulinresistens og diabetes2, og min erfaring som det siste, er i alle fall at kosthold med mer proteiner og trege karbohydrater + en del aktivitet, er det eneste som gjør at jeg nå kan kutte diabetes-medisinen og at jeg slipper de hungerperiodene i løpet av dagen, som jeg slet med før. Han har aldri prediket masse fett, sånn som feks Atkins og han svensken som nylig har gitt ut bok, gjorde/gjør.''

Jeg vet ikke om Fedon er problemet, eller om han var den som virkelig satte lavkarbo på agendaen her til lands. Jeg har ikke lest bøkene hans (antar han har skrevet bøker, det er jo sån "inn"), men lest i avisa. Det er også noen år siden nå.

Sukker og vanlig hvetebrød = ikke bra. Men dette er ikke noe Fedon kom på. Det har aldri vært bra.

Mye proteiner = bra. Ikke bare er det mer mettende, men i motsetning til karbohydrater inneholder de fleste matvarer så lite proteiner at det er viktig å være bevisst det å få i seg nok.

Det er godt mulig jeg hadde hatt en annet inntrykk av Fedon dersom jeg hadde lest noe av ham og sett litt mer oppegående mennesker som kasta seg på diettene. Det virker som om mange ikke skiller mellom karbohydrater, og dermed går for å kutte ut alt. Sånn sett nærmer de seg kanskje heller Atkins.

Men nå synes jeg ikke det er så rart at mange knoter. Det eneste de gjør er å lese intetsigende avisartikler der så godt som alle motsier hverandre, før de krangler videre.

Det jeg ikke kan forstå er at noe som er så viktig for så mange, og det ser det ut til å være da slankeindustrien er enorm og treningssentrene er fullere enn noen gang, ikke får dem til å lese litt om det (og ikke i Nettavisen), sånn at de får en formening om hva som skal til.

Problemet er vel at folk ikke har tid. Alt som fungerer tar lang tid, og de fleste vil ned de 20 kiloene "før sommeren". Hadde de vært smarte hadde de lest litt, fortet seg sakte, og satt målet til "neste sommer".

[tzatziki1365380058]

''Jeg er ikke veldig uenig med deg, altså. Men jeg synes hun burde nyansert litt, nettopp fordi jeg tror budksapet hennes tas i mot av de som veier 150 kg, ikke hos de hverdagsfeite, som antagelig ikke plages så fryktelig av vekten sin likevel.''

Det er jeg enig med deg i. Jeg tror jeg skrev det i en innlegg over til en annen for en times tid siden. Det er de veldig overvektige som føler seg truffet av de siste ukenes debatt. Derfor synes også jeg KJ burde valgt ordene litt mer med omhu i sitt første innlegg.

''Men når det gjelder Fedon, så har jeg aldri oppfattet ham som noen fanatiker i forhold til lavkarbo. Han fordømmer vanlig hvetebrød og sukker, og det tror jeg ikke det kan være stor uenighet om at ikke er sunt. Det samme gjelder prinsippet om at det smarteste er å spise en del mer proteiner og karbohydrater som gir lav blodsukkerstigning. Fedon rettet seg i første rekke til folk med insulinresistens og diabetes2, og min erfaring som det siste, er i alle fall at kosthold med mer proteiner og trege karbohydrater + en del aktivitet, er det eneste som gjør at jeg nå kan kutte diabetes-medisinen og at jeg slipper de hungerperiodene i løpet av dagen, som jeg slet med før. Han har aldri prediket masse fett, sånn som feks Atkins og han svensken som nylig har gitt ut bok, gjorde/gjør.''

Jeg vet ikke om Fedon er problemet, eller om han var den som virkelig satte lavkarbo på agendaen her til lands. Jeg har ikke lest bøkene hans (antar han har skrevet bøker, det er jo sån "inn"), men lest i avisa. Det er også noen år siden nå.

Sukker og vanlig hvetebrød = ikke bra. Men dette er ikke noe Fedon kom på. Det har aldri vært bra.

Mye proteiner = bra. Ikke bare er det mer mettende, men i motsetning til karbohydrater inneholder de fleste matvarer så lite proteiner at det er viktig å være bevisst det å få i seg nok.

Det er godt mulig jeg hadde hatt en annet inntrykk av Fedon dersom jeg hadde lest noe av ham og sett litt mer oppegående mennesker som kasta seg på diettene. Det virker som om mange ikke skiller mellom karbohydrater, og dermed går for å kutte ut alt. Sånn sett nærmer de seg kanskje heller Atkins.

Men nå synes jeg ikke det er så rart at mange knoter. Det eneste de gjør er å lese intetsigende avisartikler der så godt som alle motsier hverandre, før de krangler videre.

Det jeg ikke kan forstå er at noe som er så viktig for så mange, og det ser det ut til å være da slankeindustrien er enorm og treningssentrene er fullere enn noen gang, ikke får dem til å lese litt om det (og ikke i Nettavisen), sånn at de får en formening om hva som skal til.

Problemet er vel at folk ikke har tid. Alt som fungerer tar lang tid, og de fleste vil ned de 20 kiloene "før sommeren". Hadde de vært smarte hadde de lest litt, fortet seg sakte, og satt målet til "neste sommer".

Nå kan det hende jeg ikke har fulgt med på Fedon de siste årene, men jeg har lest bøkene hans, og jeg syne sikke han er ekstrem i det hele tatt. Han ER ekstrem i forhold til hvitt brød, sukker og poteter, og til hvete, generelt, men det er som sagt insulinresistente og diabetes-pasienter han hadde som målgruppe i starten. Han taler glovarmt for linser, grønnsaker, en del syrnede melkeprodukter osv, og det er ikke karbohydratfritt. Det er de raske karbsene han vil til livs.

I tillegg har han gått ut med at mange, i en oppstartsfase, kan tjene på å spise svært lite proteiner for å få ned insulinnivået i blodet, slik at fettforbrenningen ikke hemmes av det. Det samme prediker nå leger og ernæringsfysiologer på friskvernklinikken i Asker, som kan ALT om diabetes og alvorlig overvekt. Så han er ikke kontroversiell lenger. Men igjen - han henvender seg i første rekke til insulinresistente og diabetikere.

På bakgrunn av dette, synes jeg det er merkelig at KJ har valgt å gå ut så hardt mot ham.

Men du og jeg, Shit, er tydelivis HELT enige

[ShitDiddelyDo]

Ja, det må jeg. OG jeg tviler på at det finnes særlig mange med en bmi på 35 eller mer som IKKE har insulinresistens eller lignende, og for disse - som for meg - så ER det ikke så enkelt å gå ned i vekt. Da blir overvekt en form for sykdom.

Og det synes jeg hun burde vært mer nyansert på. Selv om det også for oss, er sånn at inntak og aktivitet er det avgjørende.

Jeg har ikke rare peilingen på diabetes, men såvidt jeg forstår er det en livsstilssykdom. Ofte et utslag av en usunn livsstil. Antallet med diabetes har så vidt jeg har forstått flydd i taket de siste årene, og mange moderat overvektige er i risikogruppen.

Og det er disse, altså de i risikogruppen, jeg oppfatter at KJ henvender seg til, nettopp for å bidra til at færre ender opp med denne typen sykdommer.

Jeg lurer f.eks. på hvor mange som i dag har dratt på seg en eller annen livsstilssykdom som holdt på med disse jojoslankekurene som var så populære på nittitallet. Jordbærdietter og annet vannvidd. De gikk opp og ned og opp og ned, og når ikke det forrige funka, prøvde de noe nytt så fort det var på markedet.

Nå er det mange som holder på på samme måten, men for de fleste er piller og jordbær byttet ut med nye kostholdsvarianter de kjører med jevne mellomrom, diverse Nokas-shaker (mulig jeg bommer på navnet der, noka, nokas - noe sånt), sjokolader, osv. En måned på "for å få av 10 kilo bare for å pushe meg litt - og så skal jeg bli flink med kosthold og trening".

Denne typen jojodietter er helseskadelig, og utfallet vil for en del bli nettopp diabetes, eller de kludrer til forbrenninga si på en måte som gjør det veldig vanskelig å holde vekta framover.

Det rare er at det blir mer og mer av dette, til tross for at informasjonen, i motsetning til hva tilfellet var på nittitallet (og sikkert før), er der for alle, og alle vet at dette ikke er bra. Likevel kjører de på med ymse sultedietter, og innsatsen er helsa.

Denne typen skadelig tullball synes jeg det ser ut som om KJ angriper, og det burde flere gjøre.

Men det ble egentlig ingen debatt om dette i media. I stedet dreier debatten seg om skyld eller ikke skyld, fedme som sykdom eller ikke, og om hvorvidt KJ mobber, mens sannhetsvitnene gjerne er overvektige som har gått ned hauger av kilo og derfor er enige med KJ, mens de som ikke har lykkes sitter igjen og ser på med enda dårligere selvfølelse.

[ShitDiddelyDo]

Nå kan det hende jeg ikke har fulgt med på Fedon de siste årene, men jeg har lest bøkene hans, og jeg syne sikke han er ekstrem i det hele tatt. Han ER ekstrem i forhold til hvitt brød, sukker og poteter, og til hvete, generelt, men det er som sagt insulinresistente og diabetes-pasienter han hadde som målgruppe i starten. Han taler glovarmt for linser, grønnsaker, en del syrnede melkeprodukter osv, og det er ikke karbohydratfritt. Det er de raske karbsene han vil til livs.

I tillegg har han gått ut med at mange, i en oppstartsfase, kan tjene på å spise svært lite proteiner for å få ned insulinnivået i blodet, slik at fettforbrenningen ikke hemmes av det. Det samme prediker nå leger og ernæringsfysiologer på friskvernklinikken i Asker, som kan ALT om diabetes og alvorlig overvekt. Så han er ikke kontroversiell lenger. Men igjen - han henvender seg i første rekke til insulinresistente og diabetikere.

På bakgrunn av dette, synes jeg det er merkelig at KJ har valgt å gå ut så hardt mot ham.

Men du og jeg, Shit, er tydelivis HELT enige

Kanskje KJ har lest om Fedon i media sånn som meg, og ikke fått med seg at han tok utgangspunkt i mennesker med diebetes. Nå er det lenge siden jeg har lest noe om Fedon, men jeg hadde ikke fått med meg at han i utgangspunktet rettet seg mot folk med diabetes.

Ellers høres jo det du skriver her veldig fornuftig ut, og han snakker tydeligvis ikke varmt om å tylle i seg en kvart kilo bacon til frokost.

[Gjest prust]

Men jeg synes faktisk det er en vesentlig forskjell. Fedon selger et brød som skal gjøre underverker, og har frontet en teori en del mener gjør mer skade enn godt. De siste 10 årene har ikke engang denne teorien vært omstridt. Den var det da den kom, men til slutt ble den nærmest å regne som malen. Det er litt skummelt. At Fedon selv ser ut som en som har litt for mye smør på brødet, gjør ikke saken stort bedre. Ei heller at vi som folk i løpet av de siste 15 årene har begynt å nærme oss amerikanerne i overvekt.

KJ (jeg har litt problemer med å huske hvordan etternavnet hennes skrives, derfor KJ) forsøker derimot å motivere folk til å trene. Hun holder treningsforedrag, drar på treningseminarer, skriver treningsbøker og har noen treningsDVDer. Hun har ingen enkle løsninger. Alt hun sier baseres på slit.

Dette finnes ikke omstridt. At trening fungerer, og er svært viktig i en tid hvor vi sitter mer og mer, er det ingen tvil om.

Dette med trening hyler hun om i media med jevne mellomrom, og hun understreker hvor viktig det er med slit. Dette i sterk kontrast til alle disse andre skruene som enten forsøker å selge ubrukelige slankeprodukter alle vet at ikke fungerer, kjendiser som står fram med sine treningsopplegg (som ofte er så svimle at man skulle tro de fant på noe for å sørge for at de som tror dem ikke lykkes), diverse "5 minutter om dagen er nok"-opplegg, osv.

Felles for de fleste av disse er at det ser så forbanna lett ut.

Da er det befriende at KJ taler disse midt imot med sannheten om trening. Det er ingen tvil om det hun sier om slit er sant.

Ta meg som eksempel. Jeg trente veldig mye i mange år, men jeg ble lei. Ikke av å presse meg, men jeg så ikke lenger noen grunn til å gå rundt og veie 100 kilo. Så jeg roet ned vektreninga kraftig. Uten motivasjon og mål (noe jeg hadde før), er det vanskelig. Jeg sluttet ikke, jeg trener vekter med jevne mellomrom, jeg jogger litt, sykler litt, men det går i bølger. Jeg har en meget god treningsmåned før jeg muligens ikke trener i det hele tatt på en måned. Jeg planlegger å ta en løpetur "om tre timer", men i dårlige perioder finner jeg en unnskyldning for å la være. I går, da jeg skulle jogge, så jeg på gradestokken som viste 2 minusgrader. I kjøleskapet sto det en iskald øl. Valget var enkelt - det ble øl. Planen var å trene tre vektøkter denne uka, pluss et par joggeturer. Samme forrige uke. Resultatet forrige uke var en vektøkt. Resultatet til nå denne uka (og i dag er det torsdag) er en joggetur (men nå skal jeg klare vekter i dag og i morgen).

Jeg bør være motivert siden jeg fra slutten av januar skal ligge på stranda i en måned.

Dette skyldes en ting, og kun en ting: Latskap.

Men her kommer det virkelige skremmende: Jeg er blant de flinke av oss. En av de som, tross latskap omtrent 50 % av året, trener ganske jevnt og trutt.

Derfor er jeg helt enig med KJ i latskapssnakket.

Men - og det tror jeg gjelder KJ også - jeg ser ikke en person på 150 kilo og tenker latskap. Når du når ekstrem overvekt er det ikke lenger så enkelt som å be personen dra på seg joggeskoene, tømme ut colaen og komme seg ut i frisk luft.

Jeg ser derimot en person på sytti kilo, som klager over at hun er 10 kilo unna "trivselsvekta" (og disse er det mange av!) - som intet annet enn lat. Når du sliter med 10-20 kilo ekstra, altså moderat overvekt, er det veldig ofte latskap. Det og en kombinasjon av idiotiske kostholdsteorier - og disse "enkle" løsningene kostholdsmessig.

Tilsynelatende enkle ...

Latskap og idioti, med andre ord.

Jeg er glad noen som får spalteplass i pressen også skriver det. Med det kan hun kanskje sørge for at enkelte med moderat overvekt får ut fingeren før livsstilen sørger for sykdommer som siden gjør alt så utrolig mye vanskeligere, med resultat ekstrem overvekt (og alle helserelaterte plager forbundet med dette).

For øvrig må jeg kommentere en ting jeg ikke rakk i innlegget du skrev i går. Det gjelder denne bakte poteten som rant utover ansiktet til KJ (jeg tror det var du som skrev det?). Det er intet problem å dytte i seg en bakt potet med alt av usunnheter på. For en som KJ - som sannsynligvis er langt over gjennomsnittlig strikt med kostholdet, og som i tillegg trener mye, fungerer det sannsynligvis også positivt for å kickstarte en forbrenning som fort kan bli litt rusten hvis den aldri får noe å bryne seg på.

Problemet oppstår når denne bakte poteten med mengder av rømme og annen snacks blir et typisk måltid. Den bakte poteten i seg selv, pizza, en gigameny på McDonalds, osv - er intet problem i seg selv så lenge man ellers fører et ok kosthold.

Det er som de sier: Det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som er problemet, men hva du spiser mellom nyttår og jul.

Som jeg alltid har skrevet her inne: Jeg har ingen tro på dramatiske livsstilsendringer. Ikke fordi det ikke fungerer å kutte ut mye karbohydrater, men fordi nesten ingen klarer det over tid. Alle klarer det over en måned eller 10, men før eller siden er det slutt, og da skjærer det seg.

Det er enkelt å gå ned i vekt. Det er bare å ligge på sultegrensen i noen uker, og vekta vil rase av, men det er ikke fettet man vil miste som forsvinner, men det man ikke vil miste, som muskler (noe som medfører at fettprosenten går opp, forbrenninga ned, osv), og når man begynner å spise igjen får man vektnedgangen man nylig hadde midt i trynet. Gjør dette tilstrekkelige mange ganger og du vil ende opp med livsstilssykdommer. Jo-jo er farlig.

Derfor heier jeg på alle som taler disse "enkle" diettene eller treningsformene midt imot. Flere burde gjøre det. Flere gjør det, for såvidt, men ikke i rikspressen. VG og Dagbladet og Nettavisen (som er spesielt ille) vil ha noe som gir overskrifter av typen "slanket seg på blåbær - se den kroppen!".

Det er som nigeriamailene. Det høres veldig enkelt ut, men det eneste som er sikkert er at du blir lurt.

Må bare si at jeg er fascinert over måten du skriver om trening på. Får virkelig lyst til å ta meg selv i nakken nå :-)

[ShitDiddelyDo]

Må bare si at jeg er fascinert over måten du skriver om trening på. Får virkelig lyst til å ta meg selv i nakken nå :-)

Det er bra.

Jeg for min del har fri i dag, og skulle trene etter frokost. Men jeg ble for opphengt i å svare her. Sånn kan det gå.

Men nå har jeg spist lunsj, og snart får jeg få ut fingeren så jeg ikke avlyser hele greia i dag også.

[tzatziki1365380058]

Jeg har ikke rare peilingen på diabetes, men såvidt jeg forstår er det en livsstilssykdom. Ofte et utslag av en usunn livsstil. Antallet med diabetes har så vidt jeg har forstått flydd i taket de siste årene, og mange moderat overvektige er i risikogruppen.

Og det er disse, altså de i risikogruppen, jeg oppfatter at KJ henvender seg til, nettopp for å bidra til at færre ender opp med denne typen sykdommer.

Jeg lurer f.eks. på hvor mange som i dag har dratt på seg en eller annen livsstilssykdom som holdt på med disse jojoslankekurene som var så populære på nittitallet. Jordbærdietter og annet vannvidd. De gikk opp og ned og opp og ned, og når ikke det forrige funka, prøvde de noe nytt så fort det var på markedet.

Nå er det mange som holder på på samme måten, men for de fleste er piller og jordbær byttet ut med nye kostholdsvarianter de kjører med jevne mellomrom, diverse Nokas-shaker (mulig jeg bommer på navnet der, noka, nokas - noe sånt), sjokolader, osv. En måned på "for å få av 10 kilo bare for å pushe meg litt - og så skal jeg bli flink med kosthold og trening".

Denne typen jojodietter er helseskadelig, og utfallet vil for en del bli nettopp diabetes, eller de kludrer til forbrenninga si på en måte som gjør det veldig vanskelig å holde vekta framover.

Det rare er at det blir mer og mer av dette, til tross for at informasjonen, i motsetning til hva tilfellet var på nittitallet (og sikkert før), er der for alle, og alle vet at dette ikke er bra. Likevel kjører de på med ymse sultedietter, og innsatsen er helsa.

Denne typen skadelig tullball synes jeg det ser ut som om KJ angriper, og det burde flere gjøre.

Men det ble egentlig ingen debatt om dette i media. I stedet dreier debatten seg om skyld eller ikke skyld, fedme som sykdom eller ikke, og om hvorvidt KJ mobber, mens sannhetsvitnene gjerne er overvektige som har gått ned hauger av kilo og derfor er enige med KJ, mens de som ikke har lykkes sitter igjen og ser på med enda dårligere selvfølelse.

Diabetes 2 kan - og merk ordet kan - utløses av en usunn livsstil, men ikke en person i verden får diabetes 2 uten å være genetisk disponert for det. Så noen kommer unna med kilovis med overvekt uten å få et snev av sykdommen noen gang, mens andre får sykdommen tidlig pga av usunn livsstil. Men det er så vidt jeg har forstått ikke så lett å slippe helt unna sykdommen dersom man er genetisk disponert, men til nå har den vanligvis debutert sent, sånn som man kaller "gammelmannsdiabetes". Man antar at folk får diagnosen tidligere nå, pga livsstil. Begge mine foreldre fikk diabetes 2 da de var over 70, så at jeg fikk det kom ikke egentlig som noe sjokk.

Men diabetes 2 er ikke utelukkende en selvforskyldt/selvpåført lidelse, noe man kan få inntrykk av når man leser i mediene.

Sykdommen slo ut tidlig for meg, først som svangerskapsdiabetes, og etterpå da jeg hadde BMI på rundt 32. Men jeg mener fremdeles at jeg ikke levde fryktelig usunt da heller, men spiste typisk mye brød, poteter og sånn, og trente for lite. Og jeg klarte å redusere vekten med noenlunde fedon-mat, og har holdt meg der siden, tom gjennom det siste svangerskapet.

Men noen sylfide blir jeg aldri!

[tzatziki1365380058]

Kanskje KJ har lest om Fedon i media sånn som meg, og ikke fått med seg at han tok utgangspunkt i mennesker med diebetes. Nå er det lenge siden jeg har lest noe om Fedon, men jeg hadde ikke fått med meg at han i utgangspunktet rettet seg mot folk med diabetes.

Ellers høres jo det du skriver her veldig fornuftig ut, og han snakker tydeligvis ikke varmt om å tylle i seg en kvart kilo bacon til frokost.

''Ellers høres jo det du skriver her veldig fornuftig ut, og han snakker tydeligvis ikke varmt om å tylle i seg en kvart kilo bacon til frokost. ;)''

Nei, det gjør han ikke. Husker til og med fra boken hans at han lister opp gode og mindre gode frokostalternativer, og egg og kokt skinke var ratet langt høyere enn egg og bacon, i alle fall.

[tzatziki1365380058]

Jeg har ikke rare peilingen på diabetes, men såvidt jeg forstår er det en livsstilssykdom. Ofte et utslag av en usunn livsstil. Antallet med diabetes har så vidt jeg har forstått flydd i taket de siste årene, og mange moderat overvektige er i risikogruppen.

Og det er disse, altså de i risikogruppen, jeg oppfatter at KJ henvender seg til, nettopp for å bidra til at færre ender opp med denne typen sykdommer.

Jeg lurer f.eks. på hvor mange som i dag har dratt på seg en eller annen livsstilssykdom som holdt på med disse jojoslankekurene som var så populære på nittitallet. Jordbærdietter og annet vannvidd. De gikk opp og ned og opp og ned, og når ikke det forrige funka, prøvde de noe nytt så fort det var på markedet.

Nå er det mange som holder på på samme måten, men for de fleste er piller og jordbær byttet ut med nye kostholdsvarianter de kjører med jevne mellomrom, diverse Nokas-shaker (mulig jeg bommer på navnet der, noka, nokas - noe sånt), sjokolader, osv. En måned på "for å få av 10 kilo bare for å pushe meg litt - og så skal jeg bli flink med kosthold og trening".

Denne typen jojodietter er helseskadelig, og utfallet vil for en del bli nettopp diabetes, eller de kludrer til forbrenninga si på en måte som gjør det veldig vanskelig å holde vekta framover.

Det rare er at det blir mer og mer av dette, til tross for at informasjonen, i motsetning til hva tilfellet var på nittitallet (og sikkert før), er der for alle, og alle vet at dette ikke er bra. Likevel kjører de på med ymse sultedietter, og innsatsen er helsa.

Denne typen skadelig tullball synes jeg det ser ut som om KJ angriper, og det burde flere gjøre.

Men det ble egentlig ingen debatt om dette i media. I stedet dreier debatten seg om skyld eller ikke skyld, fedme som sykdom eller ikke, og om hvorvidt KJ mobber, mens sannhetsvitnene gjerne er overvektige som har gått ned hauger av kilo og derfor er enige med KJ, mens de som ikke har lykkes sitter igjen og ser på med enda dårligere selvfølelse.

Og i tilleg tiil det jeg svarte deg om diabetes, så synes jeg talen din er pur gull

[ShitDiddelyDo]

Og i tilleg tiil det jeg svarte deg om diabetes, så synes jeg talen din er pur gull

Men jeg lurer på en ting - i stedet for google, siden jeg er litt lat. Hva er forskjellen på diabetes 1 og 2? Eller er det flere? Og hvordan vet man om man er disponert? Er det arvelig?

[laban]

Men jeg lurer på en ting - i stedet for google, siden jeg er litt lat. Hva er forskjellen på diabetes 1 og 2? Eller er det flere? Og hvordan vet man om man er disponert? Er det arvelig?

http://www.diabetes.no/Type+1-diabetes.9UFRnQ3O.ips

(se venstre meny)

[ShitDiddelyDo]

http://www.diabetes.no/Type+1-diabetes.9UFRnQ3O.ips

(se venstre meny)

Thank you!

[ShitDiddelyDo]

''Ellers høres jo det du skriver her veldig fornuftig ut, og han snakker tydeligvis ikke varmt om å tylle i seg en kvart kilo bacon til frokost. ;)''

Nei, det gjør han ikke. Husker til og med fra boken hans at han lister opp gode og mindre gode frokostalternativer, og egg og kokt skinke var ratet langt høyere enn egg og bacon, i alle fall.

Her er forresten dagens eksempel på idioti fra Nettavisen. Det er nye innslag hver eneste dag.

http://www.side3.no/article3010307.ece

Det er på nivå med tv-shop der tidligere profesjonelle bodybilderkvinner (men kun de som leste bodybuilderblader tidligere, altså nesten ingen, vet dette), eller tidligere kampsportutøvere som Chuck Norris, forsøker å selge ubrukelige mageprodukter.

Sannsynligvis tjener de penger på antall klikk, og alt som har med kropp å gjøre og slutter på "... på 5-15 minutter" får nok en del til å klikke.

Illustrasjonsbildet av en roer som trener like mange timer i uka som andre folk arbeider, blir bare komisk.

Folk vil lures!

[tzatziki1365380058]

Men jeg lurer på en ting - i stedet for google, siden jeg er litt lat. Hva er forskjellen på diabetes 1 og 2? Eller er det flere? Og hvordan vet man om man er disponert? Er det arvelig?

Diabetes1 har jeg ikke mye greie på, men vet det skyldes at man ikke har insulinproduksjon i det hele tatt. Dette er en sykdom som ikke er livsstilsrelatert, og som man kan få i alle aldre. Kjente flere barn da jeg vokste opp, som hadde diabetes 1. Jeg vet ikke om denne sykdommen er arvelig.

Når man har diabetes2, har man, i alle fall i starten, insulinproduksjon, men insulinen virker ikke godt nok til å "ta ned" sukkeret man får i seg. Mange overvektige har kjempehøy insulinprod, men det virker ikke, insulin blir liggende i blodet, og visstnok - så vidt jeg skjønner - fører det til økt fettlagring. På friskvernklinikken i Asker var teorien i alle fall at for å i det hele tatt ha sjans til å gå ned i vekt, måtte insulinnivåene i blodet ned, sånn at kroppen begynte å tære på fettreservene i stedet for å leve på sukkeret i blodet. Derfor virker faktisk ekstrem lavkarbo på det, da får man raskt sukkernivåene ned, sånn at man begynne rå forbrenne fett. jeg er ikke HELT sikker på sammenhengene her, altså, men det er noe i den retning.

Diabetes 2 er arvelig. Har man foreldre med diabetes 2, er det sannsynlig at man selv er disponert. Kvinner som får svangerskapsdiabetes, har høyere risiko for å få diabetes 2 senere. Har ei venninne som er 175 høy og veier 53 kg, og hun fikk svangerskapsdiabetes. Hun passer på kostholdet sitt som en smed, for å hindre at diabetes 2 utvikler seg. Gikk hos fedon, forresten - og var veldig fornøyd med hjelpen hun fikk av ham. Og han anbefalte absolutt ikke masse fett og 0 karbo til henne (heller)

Ellers er det ikke greit å vite om man er disponert, og heller ikke om man har det. Det er en snikende sykdom med få symptomer i starten. Jeg måtte gjennom glukosebelastning for å finne det ut - fordi jeg hadde forhøyet fastende blodukker, men under vanlig diabetes-grense (som vel er 7) Legen min er av den nøye sorten, så han sendte meg på skikkelig test. Da måtte jeg drikke en halv liter søtt kliss, skikkelig, skikkelig, skikkelig ekkelt! Også tok de blodprøver før, underveis, og etter 2 timer for å sjekke hvordan kroppen min brøt ned sukkeret. Da viste seg at blodsukkerverdiene var over det de skulle være etter 2 timer, hvilket tilsier diabetes 2 diagnose.

Dette er i alle fall en noenlunde kort, og ikke helt feil fremstilling....

(Forresten - på friskvern i Asker - igjen, de er mine "guder" - sa de at man, i teorien, kan leve på lavkarbo over lengre tid uten at det er skadelig. Men de anbefaler det ikke, fordi det er så vanskelig å holde seg til i lengden, noe som ofte fører til full sprekk og vektøkning som resultat. Og de anbefaler absolutt ikke masse usunt fett i kosten. De ligger nær opptil fedons kostråd, egentlig, altså som de beskrives i bøkene hans. Og friskvernklinikken er en klinikk med driftstilskudd fra staten, de er ekstremt anerkjent innenfor rehabilitering av personer med rygg, muskel, nakkeproblemer, vekt - og diabetespasienter og angst - og depresjonsbehandling. Overvektspasientene sine tar de inn i 3 mnd intensivt, med oppfølging over 2 år. De VET hva de snakker om, når det gjelder fedme-pasienter. Så jeg stoler nok hakket med på dem enn på KJ, og derfor reagerer jeg nok ekstra når hun går etter Fedon, siden "gudene" mine i Asker er relativt enige med ham. Men igjen - her snakker vi diabetespasienter og om personer med en BMI på 35 +)

[tzatziki1365380058]

Diabetes1 har jeg ikke mye greie på, men vet det skyldes at man ikke har insulinproduksjon i det hele tatt. Dette er en sykdom som ikke er livsstilsrelatert, og som man kan få i alle aldre. Kjente flere barn da jeg vokste opp, som hadde diabetes 1. Jeg vet ikke om denne sykdommen er arvelig.

Når man har diabetes2, har man, i alle fall i starten, insulinproduksjon, men insulinen virker ikke godt nok til å "ta ned" sukkeret man får i seg. Mange overvektige har kjempehøy insulinprod, men det virker ikke, insulin blir liggende i blodet, og visstnok - så vidt jeg skjønner - fører det til økt fettlagring. På friskvernklinikken i Asker var teorien i alle fall at for å i det hele tatt ha sjans til å gå ned i vekt, måtte insulinnivåene i blodet ned, sånn at kroppen begynte å tære på fettreservene i stedet for å leve på sukkeret i blodet. Derfor virker faktisk ekstrem lavkarbo på det, da får man raskt sukkernivåene ned, sånn at man begynne rå forbrenne fett. jeg er ikke HELT sikker på sammenhengene her, altså, men det er noe i den retning.

Diabetes 2 er arvelig. Har man foreldre med diabetes 2, er det sannsynlig at man selv er disponert. Kvinner som får svangerskapsdiabetes, har høyere risiko for å få diabetes 2 senere. Har ei venninne som er 175 høy og veier 53 kg, og hun fikk svangerskapsdiabetes. Hun passer på kostholdet sitt som en smed, for å hindre at diabetes 2 utvikler seg. Gikk hos fedon, forresten - og var veldig fornøyd med hjelpen hun fikk av ham. Og han anbefalte absolutt ikke masse fett og 0 karbo til henne (heller)

Ellers er det ikke greit å vite om man er disponert, og heller ikke om man har det. Det er en snikende sykdom med få symptomer i starten. Jeg måtte gjennom glukosebelastning for å finne det ut - fordi jeg hadde forhøyet fastende blodukker, men under vanlig diabetes-grense (som vel er 7) Legen min er av den nøye sorten, så han sendte meg på skikkelig test. Da måtte jeg drikke en halv liter søtt kliss, skikkelig, skikkelig, skikkelig ekkelt! Også tok de blodprøver før, underveis, og etter 2 timer for å sjekke hvordan kroppen min brøt ned sukkeret. Da viste seg at blodsukkerverdiene var over det de skulle være etter 2 timer, hvilket tilsier diabetes 2 diagnose.

Dette er i alle fall en noenlunde kort, og ikke helt feil fremstilling....

(Forresten - på friskvern i Asker - igjen, de er mine "guder" - sa de at man, i teorien, kan leve på lavkarbo over lengre tid uten at det er skadelig. Men de anbefaler det ikke, fordi det er så vanskelig å holde seg til i lengden, noe som ofte fører til full sprekk og vektøkning som resultat. Og de anbefaler absolutt ikke masse usunt fett i kosten. De ligger nær opptil fedons kostråd, egentlig, altså som de beskrives i bøkene hans. Og friskvernklinikken er en klinikk med driftstilskudd fra staten, de er ekstremt anerkjent innenfor rehabilitering av personer med rygg, muskel, nakkeproblemer, vekt - og diabetespasienter og angst - og depresjonsbehandling. Overvektspasientene sine tar de inn i 3 mnd intensivt, med oppfølging over 2 år. De VET hva de snakker om, når det gjelder fedme-pasienter. Så jeg stoler nok hakket med på dem enn på KJ, og derfor reagerer jeg nok ekstra når hun går etter Fedon, siden "gudene" mine i Asker er relativt enige med ham. Men igjen - her snakker vi diabetespasienter og om personer med en BMI på 35 +)

Gikk på en smell. Det er blodsukkeret som skal ned, og høyt blodsukker som fører til fettlagring, og vanskeligheter med å gå ned. Insulinen er hormonet som sørger for at sukkeret blir brutt ned. Det er atlså blodsukkeret som er for høyt hos diabetespasienter, ikke insulinnivået i blodet.

Men en del diabetes2 pasienter har skyhøy prod av insulin, altså uten at det hjelper skikkelig.

[Gjest Slank og lykkelig :))]

Jeg begriper faktisk ikke hva dama mener. Nå rakker hun ned på Roede- metoden, som faktisk er en sunn kostgreie som ligger nært opptil normalt kosthold, men det er heeeelt feil. Så rakker hun ned på Fedon - som stort sett bare snakker om kostomlegging, varig sådan, og ingen slankekur. Det eneste kontroversielle han prediker, er at insulin spiller en stor rolle i dannelsen av overvekt. Og det er det knapt diskusjon om i noen leire lengre.

Jeg har sett hva hun har langet i seg på bilder i aviser ogsånn, bakt potet med allverdens fyll +++. Nå er vel ikke aviser det man trenger å stole på hele tiden, men hvis det representerer kostholdet hennes, så er det laaaaangt fra det jeg kan unne meg i alle fall, hvis jeg skal klare å holde vekten omtrent som nå.

Mener hun at folk bare skal spise helt vanlig sunn mat, og trene - så går de ned i vekt? I så fall kan man jo lese denne artikkelen http://www.dagbladet.no/2010/10/14/tema/klikk/helse/13878344/

Damen jobber med ekstremt overvektige til daglig, og vet sannsynligvis hva hun snakker om. 90 minutter trening + kostomlegging er det som skal til....

Jeg tror virkelig ikke Kari J helt vet hva hun snakker om, og heller ikke helt vet hva hun vil med det hun skriver. Jeg blir ikke provosert, jeg synes bare hun snakker langt over evne. Hun virker ikke troverdig.

Når hun i tillegg beskylder folk for å bare ville tjene penger på fedme, at det er eneste motivasjon til Lindberg - da blir det bare latterlig. Klart han vil tjene penger, hvem vil ikke det. Men det betyr ikke at han ikke kan ha fornuftige ting å komme med.

Det er da vel ikke noe problem for folk med et jevnt godt kosthold å kose seg med mat som inneholder mye kalorier av og til. Koste meg med mye godt i helga på hyttetur jeg. Men når jeg kom hjem var det vanlig kost igjen. Og så har det jo veldig mye med aktivitetsnivå og begrensning å gjøre.

Jeg trener bort 500-1200 kalorier hver dag og kan jo da selvfølgelig spise tilsvarende mer hvis jeg ikke ønsker å gå ned i vekt.

Og at det er andrledes for de aller tyngste mener jeg er feil. Klart de skal få støtte i en vektreduksjonsprosess men alt man trenger av kunnskap om kosthold finner man på nettet eller på biblioteket. Hvis man ikke vil selv kommer man ingen vei og en god begynnelse er å lære seg om godt kosthold. Trening er ikke en forutsetning for å gå ned i vekt, men man får bedre helse av det og det bidrar til totalt kaloriforbruk. Så ingen trening = mindre mat pr dag eller senere vektnedgang.

[ShitDiddelyDo]

Diabetes1 har jeg ikke mye greie på, men vet det skyldes at man ikke har insulinproduksjon i det hele tatt. Dette er en sykdom som ikke er livsstilsrelatert, og som man kan få i alle aldre. Kjente flere barn da jeg vokste opp, som hadde diabetes 1. Jeg vet ikke om denne sykdommen er arvelig.

Når man har diabetes2, har man, i alle fall i starten, insulinproduksjon, men insulinen virker ikke godt nok til å "ta ned" sukkeret man får i seg. Mange overvektige har kjempehøy insulinprod, men det virker ikke, insulin blir liggende i blodet, og visstnok - så vidt jeg skjønner - fører det til økt fettlagring. På friskvernklinikken i Asker var teorien i alle fall at for å i det hele tatt ha sjans til å gå ned i vekt, måtte insulinnivåene i blodet ned, sånn at kroppen begynte å tære på fettreservene i stedet for å leve på sukkeret i blodet. Derfor virker faktisk ekstrem lavkarbo på det, da får man raskt sukkernivåene ned, sånn at man begynne rå forbrenne fett. jeg er ikke HELT sikker på sammenhengene her, altså, men det er noe i den retning.

Diabetes 2 er arvelig. Har man foreldre med diabetes 2, er det sannsynlig at man selv er disponert. Kvinner som får svangerskapsdiabetes, har høyere risiko for å få diabetes 2 senere. Har ei venninne som er 175 høy og veier 53 kg, og hun fikk svangerskapsdiabetes. Hun passer på kostholdet sitt som en smed, for å hindre at diabetes 2 utvikler seg. Gikk hos fedon, forresten - og var veldig fornøyd med hjelpen hun fikk av ham. Og han anbefalte absolutt ikke masse fett og 0 karbo til henne (heller)

Ellers er det ikke greit å vite om man er disponert, og heller ikke om man har det. Det er en snikende sykdom med få symptomer i starten. Jeg måtte gjennom glukosebelastning for å finne det ut - fordi jeg hadde forhøyet fastende blodukker, men under vanlig diabetes-grense (som vel er 7) Legen min er av den nøye sorten, så han sendte meg på skikkelig test. Da måtte jeg drikke en halv liter søtt kliss, skikkelig, skikkelig, skikkelig ekkelt! Også tok de blodprøver før, underveis, og etter 2 timer for å sjekke hvordan kroppen min brøt ned sukkeret. Da viste seg at blodsukkerverdiene var over det de skulle være etter 2 timer, hvilket tilsier diabetes 2 diagnose.

Dette er i alle fall en noenlunde kort, og ikke helt feil fremstilling....

(Forresten - på friskvern i Asker - igjen, de er mine "guder" - sa de at man, i teorien, kan leve på lavkarbo over lengre tid uten at det er skadelig. Men de anbefaler det ikke, fordi det er så vanskelig å holde seg til i lengden, noe som ofte fører til full sprekk og vektøkning som resultat. Og de anbefaler absolutt ikke masse usunt fett i kosten. De ligger nær opptil fedons kostråd, egentlig, altså som de beskrives i bøkene hans. Og friskvernklinikken er en klinikk med driftstilskudd fra staten, de er ekstremt anerkjent innenfor rehabilitering av personer med rygg, muskel, nakkeproblemer, vekt - og diabetespasienter og angst - og depresjonsbehandling. Overvektspasientene sine tar de inn i 3 mnd intensivt, med oppfølging over 2 år. De VET hva de snakker om, når det gjelder fedme-pasienter. Så jeg stoler nok hakket med på dem enn på KJ, og derfor reagerer jeg nok ekstra når hun går etter Fedon, siden "gudene" mine i Asker er relativt enige med ham. Men igjen - her snakker vi diabetespasienter og om personer med en BMI på 35 +)

Takk for svar.

[tzatziki1365380058]

[quote name=Slank og lykkelig )' timestamp='1287677895' post='4457130]

Det er da vel ikke noe problem for folk med et jevnt godt kosthold å kose seg med mat som inneholder mye kalorier av og til. Koste meg med mye godt i helga på hyttetur jeg. Men når jeg kom hjem var det vanlig kost igjen. Og så har det jo veldig mye med aktivitetsnivå og begrensning å gjøre.

Jeg trener bort 500-1200 kalorier hver dag og kan jo da selvfølgelig spise tilsvarende mer hvis jeg ikke ønsker å gå ned i vekt.

Og at det er andrledes for de aller tyngste mener jeg er feil. Klart de skal få støtte i en vektreduksjonsprosess men alt man trenger av kunnskap om kosthold finner man på nettet eller på biblioteket. Hvis man ikke vil selv kommer man ingen vei og en god begynnelse er å lære seg om godt kosthold. Trening er ikke en forutsetning for å gå ned i vekt, men man får bedre helse av det og det bidrar til totalt kaloriforbruk. Så ingen trening = mindre mat pr dag eller senere vektnedgang.

For noen kan det være et problem å kose seg med den type mat bare av og til, jo. Du har funnet fasiten for deg, jeg har funnet den for meg - og den er opplagt ikke den samme. Det synes jeg vi begge skal akseptere.

Og det tror det nettopp er det som er poenget, folk har forskjellig "fasit".

Det å trene bort 5 - 1200 kcal hver dag, er ikke noe man kan regne med at folk med noenlunde vanlig hverdag har tid til. Det er heller ikke et krav i forhold til å holde seg frisk. 500 kcal for meg, ut i fra min vekt, tilsier mellom 1,25 og 3,75 timer med ganske høy intensitet, Det har jeg ikke tid til HVER dag. Jeg har et normalt liv med krevende jobb, barn, gamle foreldre osv. Jeg kan ikke bruke så mye tid på trening dersom jeg også skal fylle de andre funksjonene i livet mitt. Og sånn tror jeg de fleste har det.

[Gjest segunda]

Jeg mener at latskap er en del av det, ja. Ikke for alle, men for mange. Og dette er jo et kjent fenomen, så skjønner ikke helt hva du vil med det du skriver nå. Det er et kjent fenomen at vi er langt mindre aktive i dag enn for 40 år siden (da var folk generelt slankere), nå har vi det bekvemt og nordmenn har faktisk blitt LATE. VI spiser mer ferdigmat enn noensinne, vi stresser mer enn noensinne (stress kan føre til vektøkning) og det fører vel også til at kostholdet blir nedprioritert.

At vi spiser mer ferdigmat har sammenheng med samfunnsendringer som at kvinner ikke er lenket til kjøkkenbenken lenger og har ikke tid til å servere hjemmelagede kjøttkaker med kålstuing. Ikke latskap.