Hvorfor så mange ME-syk neg til SSRI?

[Sør]

Ser den. Og er forsåvidt enig, fra dét synspunktet. Det er bare det at mange leger velger å "skylde på" psyken så snart de ikke skjønner seg på symptommønsteret.

Nå er informasjon om ME så lett tilgjengelig for _alle_ som interesserer seg. Da er det pinlig at svært mange leger, inkludert nevrologer, ikke aner hva ME går ut på.

''Ser den. Og er forsåvidt enig, fra dét synspunktet. Det er bare det at mange leger velger å "skylde på" psyken så snart de ikke skjønner seg på symptommønsteret.''

Men desto viktigere er det å akseptere at det er en helt rasjonell (om enn uvitende) måte å tilnærme seg problemstillingen på. Hvis du er en lege som ikke vet mye om ME så er faktisk det psykiske det første stedet man begynner.

''Nå er informasjon om ME så lett tilgjengelig for _alle_ som interesserer seg. Da er det pinlig at svært mange leger, inkludert nevrologer, ikke aner hva ME går ut på.''

Enig.

Men personen som skrev i denne tråden er ikke nevrolog eller lege. Det er bare en helt vanlig person som spurte om medisin X kunne hjelpe.

med vennlig hilsen

[Gjest segunda]

''Utover det har jeg tenkt å si som andre i denne tråden at det er best å la de med ME få være i fred med sykdommen sin.''

Men jeg tror nok ikke alle er som den venninna di.

Det var ikke venninna mi jeg siktet til.

[Gjest Tuppehøna]

Jeg har følelsen av at de er mer opptatt av sykdommen sin enn andre syke uten at jeg vet om det er riktig. Selvfølgelig vet jeg at mange av dem er svært syke, men det er mange kreftsyke også. Også de med hjerte-, lunge- og nyresykdommer.

Jeg har problemer med å forstå hvorfor ME pasienter er så opptatt av å overbevise meg og andre om at de ikke er psykisk syke som om det er det viktigste.

''Jeg har problemer med å forstå hvorfor ME pasienter er så opptatt av å overbevise meg og andre om at de ikke er psykisk syke som om det er det viktigste.''

Antakelig fordi det da sterkt antydes at ME-syke har "vondt i viljen", at de ikke orker, at de ligger i senga av "bekvemmelighetsårsaker", at de sniker seg unna det kollektive ansvaret.

Når svaret er at de gjerne vil, men kroppen og hodet fungerer rett og slett ikke. Om de prøver hardere å gjøre som de egentlig vil, blir de sykere.

[Gjest Tuppehøna]

Det var ikke venninna mi jeg siktet til.

I så fall skjønner jeg ikke hva du mener. Du skrev du kjente én ME-syk, denne venninna di.

[Sør]

Spenol sier over her ''Dette var opprinnelig et spm om antidepressiva som har blitt omgjort til et spm om depresjon og psykiatriske pasienter . Jeg har ikke stått for den utvidelsen av emnet.''

..men jeg føler altså ikke at emnet har sklidd så veldig ut fra det som står i hovedinnlegget, for det handler da ikke "bare om antidepressiva" når stigma, psykisk sykdom og ME er nevnt i samme innlegg. Så jeg synes vi har holdt oss innenfor rammene der.

Nei, men vedkommende spør (logisk nok) om det er redsel for stigmatisering som gjør at det er en så stor reaksjon på spørsmål/diskusjon om ME er psykisk, eller har en psykisk komponent, eller kan avhjelpes av en medisin som tilfeldigvis brukes for en psykisk sykdom.

Med vennlig hilsen

[Sør]

En del ME-syke har nok like sterke smerter som kreftsyke. Og man _kan_ dø av ME også. Selv om de fleste nok dør med og ikke direkte av ME.

Men kreft dør man av.

Med vennlig hilsen

[Gjest Tuppehøna]

''Jasså, du tolker? Slikt arresterer du selv andre for i denne tråden. ;-)''

Alle tolker når de leser noe. Poenget er å tolke det iht det som skribenten mente.

Det jeg reagerte på var at du ca 3 ganger tolket "helt vilt", og la både onde hensikter og det som verre var, i helt uskyldige setninger.

Med vennlig hilsen

''Alle tolker når de leser noe. Poenget er å tolke det iht det som skribenten mente.''

Nettopp, slik som jeg forsøkte å foreslå lenger nede, der du kritiserer meg for å tolke "Ingen vet hva ME er" over til "ingen andre vet hvordan det er å ha sykdommen".

Ifølge deg en helt absurd tolkning, men som forfatteren selv bekreftet.

Så der ser du, det finnes andre enn deg som kan tolke riktig. ;-)

[Sør]

''Alle tolker når de leser noe. Poenget er å tolke det iht det som skribenten mente.''

Nettopp, slik som jeg forsøkte å foreslå lenger nede, der du kritiserer meg for å tolke "Ingen vet hva ME er" over til "ingen andre vet hvordan det er å ha sykdommen".

Ifølge deg en helt absurd tolkning, men som forfatteren selv bekreftet.

Så der ser du, det finnes andre enn deg som kan tolke riktig. ;-)

Link?

[Spenol(1)]

Jeg har heller aldri skrevet at ME og depresjon er samme lidelse. Som jeg har skrevet tidligere så tror jeg heller ikke ME er en psykisk lidelse.

Er det usannsynlig at mennesker kan ende opp med samme diagnose, men hvor opphavet er ulikt? Hvor det kan skyldes virus for en person, og stress for en annen osv. Er ikke så lett å finne ut av sykdommen da..

[Gjest lived]

Men kreft dør man av.

Med vennlig hilsen

Joda, men man kan altså også dø av ME.

[Gjest Tuppehøna]

Link?

Nei, ærlig talt, nå blir du en parodi på deg selv. Du får lese en gang til.

[Sør]

Joda, men man kan altså også dø av ME.

Jeg har ikke hørt om noen dokumenterte tilfeller av det.

Uansett, poenget er ikke den prosentvise dødeligheten.

[Gjest Tuppehøna]

Jeg synes ikke det er merkelig at man har huggtennene ute når man er vant til å bli mistrodd

Som at noen hardnakket skulle påstå at du egentlig hører ;-)

[Spenol(1)]

Hun / han mener sikker at andre ikke vet hvordan det er å ha det.

Selv om du vet hvordan det er å ha ME for deg, så betyr ikke at andre med ME opplever det samme. En sykdom kan oppleves høyst individuelt. Derfor blir det feil å generalisere.

[Gjest togli]

Som at noen hardnakket skulle påstå at du egentlig hører ;-)

Ja, ikke sant

Opplever faktisk ofte det, men det pleier å gå greit å motbevise det

[Gjest Tuppehøna]

Selv om du vet hvordan det er å ha ME for deg, så betyr ikke at andre med ME opplever det samme. En sykdom kan oppleves høyst individuelt. Derfor blir det feil å generalisere.

Men flere her har jo opplevd denne "massive motstanden" mot psykisk årsak, når så mange tilsynelatende sier det samme, hvorfor er det samtidig så lite troverdig?

[Gjest Tuppehøna]

Ja, ikke sant

Opplever faktisk ofte det, men det pleier å gå greit å motbevise det

Pøh, det er vel lett å late som en ikke hører hva andre sier. Å late som en hører derimot. Så nei, jeg tror ikke på deg ;-)

[Spenol(1)]

''Jeg har problemer med å forstå hvorfor ME pasienter er så opptatt av å overbevise meg og andre om at de ikke er psykisk syke som om det er det viktigste.''

Antakelig fordi det da sterkt antydes at ME-syke har "vondt i viljen", at de ikke orker, at de ligger i senga av "bekvemmelighetsårsaker", at de sniker seg unna det kollektive ansvaret.

Når svaret er at de gjerne vil, men kroppen og hodet fungerer rett og slett ikke. Om de prøver hardere å gjøre som de egentlig vil, blir de sykere.

jeg så et program på tv for en tid side, hvor Sylvia Brustad møtte ME-syke som fortalte om situasjon. En dame satt i rullestol med sobriller. Hun fortalte at hun var så syk at hun måtte bli pleiet av mannen sin. Det ble litt pussig at det hun ønsket å formidle var at antidepressiva ville hun ikke ha, for det var ikke der problemet lå.

Hvis det var det hun hadde brukt kreftene sine til den dagen så synes jeg det var en merkelig prioritering.

Som sagt så synes jeg der er rart at mennesker som er så dårlige kan si nei takk til et tilbud om antidepressiva. Ingenting bør vel stå uprøvd? En kreftpasient som ikke ønsker å dø vil også gjøre alt i sin makt for å overvinne kreften.

[Gjest ME, myself I]

''Ser den. Og er forsåvidt enig, fra dét synspunktet. Det er bare det at mange leger velger å "skylde på" psyken så snart de ikke skjønner seg på symptommønsteret.''

Men desto viktigere er det å akseptere at det er en helt rasjonell (om enn uvitende) måte å tilnærme seg problemstillingen på. Hvis du er en lege som ikke vet mye om ME så er faktisk det psykiske det første stedet man begynner.

''Nå er informasjon om ME så lett tilgjengelig for _alle_ som interesserer seg. Da er det pinlig at svært mange leger, inkludert nevrologer, ikke aner hva ME går ut på.''

Enig.

Men personen som skrev i denne tråden er ikke nevrolog eller lege. Det er bare en helt vanlig person som spurte om medisin X kunne hjelpe.

med vennlig hilsen

"Men desto viktigere er det å akseptere at det er en helt rasjonell (om enn uvitende) måte å tilnærme seg problemstillingen på. Hvis du er en lege som ikke vet mye om ME så er faktisk det psykiske det første stedet man begynner."

Joda. Jeg ser den også, jeg Men. Når pasienten da har blitt "friskmeldt" hos opptil plere psykologer og/eller psykiatere, som de gjerne har gått til over tid - fordi de også selv er interessert i å komme til bunns i sykdommen, uansett om den er psykisk eller fysisk - likevel fortsetter å være syk, og viser alle tegn på nevrologisk svikt. Og legen(e) da fortsetter å snakke om psykisk årsak. Ja, da er en ikke lenger takknemlig for legen(e)s "omsorg", for å si det sånn.

Beklager en _grusom_ setningsoppbygning her )

"Men personen som skrev i denne tråden er ikke nevrolog eller lege. Det er bare en helt vanlig person som spurte om medisin X kunne hjelpe."

Det skjønte jeg ) Og synes det er FLOTT at emnet blir tatt opp.

[Gjest Tuppehøna]

jeg så et program på tv for en tid side, hvor Sylvia Brustad møtte ME-syke som fortalte om situasjon. En dame satt i rullestol med sobriller. Hun fortalte at hun var så syk at hun måtte bli pleiet av mannen sin. Det ble litt pussig at det hun ønsket å formidle var at antidepressiva ville hun ikke ha, for det var ikke der problemet lå.

Hvis det var det hun hadde brukt kreftene sine til den dagen så synes jeg det var en merkelig prioritering.

Som sagt så synes jeg der er rart at mennesker som er så dårlige kan si nei takk til et tilbud om antidepressiva. Ingenting bør vel stå uprøvd? En kreftpasient som ikke ønsker å dø vil også gjøre alt i sin makt for å overvinne kreften.

''Det ble litt pussig at det hun ønsket å formidle var at antidepressiva ville hun ikke ha, for det var ikke der problemet lå.

Hvis det var det hun hadde brukt kreftene sine til den dagen så synes jeg det var en merkelig prioritering.''

Ja, hvis. Men det er ikke så sikkert at det stemmer, det kan like så godt hende at du, fordi du er spesielt interessert, plukket opp nettopp dette.

''Som sagt så synes jeg der er rart at mennesker som er så dårlige kan si nei takk til et tilbud om antidepressiva. Ingenting bør vel stå uprøvd? En kreftpasient som ikke ønsker å dø vil også gjøre alt i sin makt for å overvinne kreften.''

Jeg føler jeg har gitt mine svar på dette eksremt mange ganger i løpet av denne tråden............