Jump to content
stjernestøv

Hvordan takler dere frykt?

Recommended Posts

ColaZero
Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ok. Men jeg vil ikke ha AP. Ja det demper følelser og tanker og. 

Neida, vet at du ikke vil det. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

stjernestøv
1 minutt siden, ColaZero skrev:

Neida, vet at du ikke vil det. 

Det var mange som engasjerte seg i denne tråden, kunne svart men vet ikke hva jeg skal svare. Dere tror dere kjenner meg. Men når jeg nå har trappet ned har jeg ikke fungert dårligere, det har alltid skjedd før. Det går bra nå. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
ColaZero
Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Det var mange som engasjerte seg i denne tråden, kunne svart men vet ikke hva jeg skal svare. Dere tror dere kjenner meg. Men når jeg nå har trappet ned har jeg ikke fungert dårligere, det har alltid skjedd før. Det går bra nå. 

Jeg har ikke lest hele tråden for den er veldig lang :) Det er kanskje mange som har svart at du må begynne med medisiner/trappe opp igjen. Hvis mange har skrevet det så beklager jeg :) Synes bare frykten din virker så...fæl. Og da er det jo sånn at medisiner kan virke. Det beste er kombo meds/terapi. Men det vet du også.

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
1 minutt siden, ColaZero skrev:

Jeg har ikke lest hele tråden for den er veldig lang :) Det er kanskje mange som har svart at du må begynne med medisiner/trappe opp igjen. Hvis mange har skrevet det så beklager jeg :) Synes bare frykten din virker så...fæl. Og da er det jo sånn at medisiner kan virke. Det beste er kombo meds/terapi. Men det vet du også.

Ok :) Vivalen tar frykten så det går bra :) Min kropp fungerer fremdeles til en viss grad, er jo inaktiv da. Men ligger ikke på sofaen hele tiden :) Fylte ut noen skjemaer fredag når sykepleieren var her, der ser de jo at jeg ikke er fornøyd med min fysiske og psykiske helse. Men alle sliter med noe. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
7 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg skal ikke blande meg inn i det. For jeg har ikke kompetanse. Ikke i det hele tatt. Og jeg kjenner ikke tilstanden hennes i virkeligheten. Dere har mulig vært bruker lenger på forumet enn meg.. Jeg ble bruker i sommer, og jeg har ingen anelse om tilstanden, og om noe som helst om hvordan hun pleier å bli osv... Ingenting.  

 

Du har kanskje fått nok tilbakemeldinger på dette nå, men du må da forstå at det ikke er forsvarlig å gi råd mht. medisinering av alvorlig psykisk lidelse når du som du selv sier "ikke har kompetanse, ikke i det hele tatt".  Det blir litt som om du sier til mennesker med kreft at de ikke bør la seg behandle. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
ColaZero
Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ok :) Vivalen tar frykten så det går bra :) Min kropp fungerer fremdeles til en viss grad, er jo inaktiv da. Men ligger ikke på sofaen hele tiden :) Fylte ut noen skjemaer fredag når sykepleieren var her, der ser de jo at jeg ikke er fornøyd med min fysiske og psykiske helse. Men alle sliter med noe. 

Så bra at det kanskje har kommet tydeligere fram at du ønsker å fokusere på fysikken! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

stjernestøv
1 minutt siden, ColaZero skrev:

Så bra at det kanskje har kommet tydeligere fram at du ønsker å fokusere på fysikken! :)

Ikke det at de bryr seg, tror virkelig ikke det. Jeg er bare en håpløs pasient for dem, men han sa jo at de ikke gir meg opp. Det er da noe :) Men om jeg hadde dødd hadde det ikke betydd noe for dem, de møter nok dødsfall i jobben sin. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
ColaZero
6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ikke det at de bryr seg, tror virkelig ikke det. Jeg er bare en håpløs pasient for dem, men han sa jo at de ikke gir meg opp. Det er da noe :) Men om jeg hadde dødd hadde det ikke betydd noe for dem, de møter nok dødsfall i jobben sin. 

Har lest litt i tråden nå og ser at det er blitt en medisintråd.

Når man har denne jobben så er man nødt til å klare å holde en viss distanse. Men jeg kan love deg at det IKKE går upåaktet hen når en pasient dør. Det er en stor belastning for behandlere som er involvert i pasienten.

Ville det hjulpet deg på noen måte om en av de som jobber med deg hadde sagt til deg at de ville bli opprørt om du døde?

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
1 minutt siden, ColaZero skrev:

Har lest litt i tråden nå og ser at det er blitt en medisintråd.

Når man har denne jobben så er man nødt til å klare å holde en viss distanse. Men jeg kan love deg at det IKKE går upåaktet hen når en pasient dør. Det er en stor belastning for behandlere som er involvert i pasienten.

Ville det hjulpet deg på noen måte om en av de som jobber med deg hadde sagt til deg at de ville bli opprørt om du døde?

Ja ble litt mye om medisiner, og det er jo opp til meg i grunn ikke andre :) 

Nei tror ikke det hadde hjulpet, de tok bare så lett på det da  min bror døde...ingenting var han verdt. Bare syns det er trist. Ang meg hadde de vel sagt "Ja nå er hun på astralplanet hun har snakket så mye om" ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
ColaZero
4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja ble litt mye om medisiner, og det er jo opp til meg i grunn ikke andre :) 

Nei tror ikke det hadde hjulpet, de tok bare så lett på det da  min bror døde...ingenting var han verdt. Bare syns det er trist. Ang meg hadde de vel sagt "Ja nå er hun på astralplanet hun har snakket så mye om" ;)

Trist med din bror. 

Jeg vet at de fleste tenker igjennom hva de kunne gjort annerledes når de mister en pasient. Både i psykiatrien og somatikken. Noen ganger er det bare fortvilende fordi man har stått på hodet, vrengt og vridd alt og forsøkt alt, mange ganger uten at pasienten har samarbeidet skikkelig. Og i akkurat de tilfellene hvor man som behandler vet at man virkelig har gjort alt og at det dessverre endte galt...de tilfellene er lettere å komme over enn andre. Min erfaring.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
3 timer siden, stjernestøv skrev:

Nei det er vel noe i det, har bare blitt automatikk i det nå. Uro=vival. 

 

Jeg vet ikke hvor mye Vival du bruker, men du skriver lenger opp at det har blitt litt mye Vival i det siste. Du vet nok at Vival er fysisk (og psykisk) vanedannende. Jeg synes det er synd du har kommet dit at du har fått en automatikk med å ta Vival når du føler uro. Jeg håper for din del at legen følger med på forbruket ditt. Det å bli avhengig av benzo er noe du absolutt ikke fortjener å streve med midt i alt. Kanskje du og legen din kan diskutere andre angstdempende medisiner som er C-preparater.

Jeg sier ikke dette for å blande meg inn i din medisinering, men se på det som en vennlig omtanke fra Eva Sofie :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine
1 time siden, stjernestøv skrev:

Det var mange som engasjerte seg i denne tråden, kunne svart men vet ikke hva jeg skal svare. Dere tror dere kjenner meg. Men når jeg nå har trappet ned har jeg ikke fungert dårligere, det har alltid skjedd før. Det går bra nå. 

Du har ikke fungert dårligere fordi du har økt bruken av vival. I tillegg har du klart deg bra i nedtrappingen tidligere også, men så går det en liten stund, også blir du skikkelig dårlig. Dette er en av grunnene til at jeg, og mange andre, har bedt deg flere ganger om å begynne å føre logg/skrive dagbok. Du husker jo ikke fra gang til gang hvordan medisinkutt påvirker deg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Janus30

Dere sitter for mye inne. Kom dere opp av sofaen, ta på spaserskoene og bruk kroppen!

Det er flotte farger og helsefremmende frisk luft helt gratis utenfor døren! Ikke sitt inne og dyrk sykdommen 24/7.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

stjernestøv
44 minutter siden, ColaZero skrev:

Trist med din bror. 

Jeg vet at de fleste tenker igjennom hva de kunne gjort annerledes når de mister en pasient. Både i psykiatrien og somatikken. Noen ganger er det bare fortvilende fordi man har stått på hodet, vrengt og vridd alt og forsøkt alt, mange ganger uten at pasienten har samarbeidet skikkelig. Og i akkurat de tilfellene hvor man som behandler vet at man virkelig har gjort alt og at det dessverre endte galt...de tilfellene er lettere å komme over enn andre. Min erfaring.

Ok. Ja de har vel gjort alt når det gjelder meg, lettere å gi slipp da. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine
5 minutter siden, Janus30 skrev:

Dere sitter for mye inne. Kom dere opp av sofaen, ta på spaserskoene og bruk kroppen!

Det er flotte farger og helsefremmende frisk luft helt gratis utenfor døren! Ikke sitt inne og dyrk sykdommen 24/7.

Siden du skriver dere, så regner jeg med at du mener oss alle. Jeg har gått tur i 2 timer, og vært ute i hagen i et par timer, i dag. Det holder når man har vondt i bena ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
37 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Jeg vet ikke hvor mye Vival du bruker, men du skriver lenger opp at det har blitt litt mye Vival i det siste. Du vet nok at Vival er fysisk (og psykisk) vanedannende. Jeg synes det er synd du har kommet dit at du har fått en automatikk med å ta Vival når du føler uro. Jeg håper for din del at legen følger med på forbruket ditt. Det å bli avhengig av benzo er noe du absolutt ikke fortjener å streve med midt i alt. Kanskje du og legen din kan diskutere andre angstdempende medisiner som er C-preparater.

Jeg sier ikke dette for å blande meg inn i din medisinering, men se på det som en vennlig omtanke fra Eva Sofie :)

Ok :) Nei jeg vil ikke bli avhengig, men det er det eneste som hjelper meg. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
20 minutter siden, Trine skrev:

Du har ikke fungert dårligere fordi du har økt bruken av vival. I tillegg har du klart deg bra i nedtrappingen tidligere også, men så går det en liten stund, også blir du skikkelig dårlig. Dette er en av grunnene til at jeg, og mange andre, har bedt deg flere ganger om å begynne å føre logg/skrive dagbok. Du husker jo ikke fra gang til gang hvordan medisinkutt påvirker deg.

Får kjøpe meg en dagbok da. Skrive hvordan jeg føler meg fra dag til dag. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
ColaZero
7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Ja de har vel gjort alt når det gjelder meg, lettere å gi slipp da. 

Tror du alt er gjort?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok :) Nei jeg vil ikke bli avhengig, men det er det eneste som hjelper meg. 

 

Man skal ikke gi medisinråd, men dette er et spørsmål: Har du forsøkt Atarax eller Buspirone? Om de tar "akut angst" skal jeg ikke uttale meg om, men: Uro er ikke farlig, men det er bare ubehagelig.

Psykologen min sa noe jeg ofte har gjentatt for meg selv: Følelser er ikke farlige, men de er ubehagelige.

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
1 minutt siden, ColaZero skrev:

Tror du alt er gjort?

Ja tror i grunn det, har vært frem og tilbake i psykiatrien ganske lenge. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...