Gå til innhold

Hvordan takler dere frykt?


stjernestøv

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 272
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • stjernestøv

    118

  • ColaZero

    21

  • Trine

    14

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Jeg hadde egentlig tenkt å trekke meg ut av denne diskusjonen, men nå har jeg sittet og lest og vil komme med noen tanker. Jeg synes det virker som om du dyrker det som har gjort at du har blitt

Med forutsetning av at jeg ikke kjenner familien din, tror jeg likevel de "lider". De ser at du sliter, de ser at du blir dårligere når du velger å redusere medisinene, og de som familie, som er glade

I begynnelsen, da jeg var på DOL, skulle stjernestøv slutte med medisiner. Jeg støttet henne i det, hun virket jo ikke gal. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor hun skulle gå på medisiner når hun mente selv

stjernestøv
1 minutt siden, ColaZero skrev:

Neida, vet at du ikke vil det. 

Det var mange som engasjerte seg i denne tråden, kunne svart men vet ikke hva jeg skal svare. Dere tror dere kjenner meg. Men når jeg nå har trappet ned har jeg ikke fungert dårligere, det har alltid skjedd før. Det går bra nå. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
ColaZero
Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Det var mange som engasjerte seg i denne tråden, kunne svart men vet ikke hva jeg skal svare. Dere tror dere kjenner meg. Men når jeg nå har trappet ned har jeg ikke fungert dårligere, det har alltid skjedd før. Det går bra nå. 

Jeg har ikke lest hele tråden for den er veldig lang :) Det er kanskje mange som har svart at du må begynne med medisiner/trappe opp igjen. Hvis mange har skrevet det så beklager jeg :) Synes bare frykten din virker så...fæl. Og da er det jo sånn at medisiner kan virke. Det beste er kombo meds/terapi. Men det vet du også.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
1 minutt siden, ColaZero skrev:

Jeg har ikke lest hele tråden for den er veldig lang :) Det er kanskje mange som har svart at du må begynne med medisiner/trappe opp igjen. Hvis mange har skrevet det så beklager jeg :) Synes bare frykten din virker så...fæl. Og da er det jo sånn at medisiner kan virke. Det beste er kombo meds/terapi. Men det vet du også.

Ok :) Vivalen tar frykten så det går bra :) Min kropp fungerer fremdeles til en viss grad, er jo inaktiv da. Men ligger ikke på sofaen hele tiden :) Fylte ut noen skjemaer fredag når sykepleieren var her, der ser de jo at jeg ikke er fornøyd med min fysiske og psykiske helse. Men alle sliter med noe. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken
7 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg skal ikke blande meg inn i det. For jeg har ikke kompetanse. Ikke i det hele tatt. Og jeg kjenner ikke tilstanden hennes i virkeligheten. Dere har mulig vært bruker lenger på forumet enn meg.. Jeg ble bruker i sommer, og jeg har ingen anelse om tilstanden, og om noe som helst om hvordan hun pleier å bli osv... Ingenting.  

 

Du har kanskje fått nok tilbakemeldinger på dette nå, men du må da forstå at det ikke er forsvarlig å gi råd mht. medisinering av alvorlig psykisk lidelse når du som du selv sier "ikke har kompetanse, ikke i det hele tatt".  Det blir litt som om du sier til mennesker med kreft at de ikke bør la seg behandle. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
ColaZero
Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ok :) Vivalen tar frykten så det går bra :) Min kropp fungerer fremdeles til en viss grad, er jo inaktiv da. Men ligger ikke på sofaen hele tiden :) Fylte ut noen skjemaer fredag når sykepleieren var her, der ser de jo at jeg ikke er fornøyd med min fysiske og psykiske helse. Men alle sliter med noe. 

Så bra at det kanskje har kommet tydeligere fram at du ønsker å fokusere på fysikken! :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

stjernestøv
1 minutt siden, ColaZero skrev:

Så bra at det kanskje har kommet tydeligere fram at du ønsker å fokusere på fysikken! :)

Ikke det at de bryr seg, tror virkelig ikke det. Jeg er bare en håpløs pasient for dem, men han sa jo at de ikke gir meg opp. Det er da noe :) Men om jeg hadde dødd hadde det ikke betydd noe for dem, de møter nok dødsfall i jobben sin. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
ColaZero
6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ikke det at de bryr seg, tror virkelig ikke det. Jeg er bare en håpløs pasient for dem, men han sa jo at de ikke gir meg opp. Det er da noe :) Men om jeg hadde dødd hadde det ikke betydd noe for dem, de møter nok dødsfall i jobben sin. 

Har lest litt i tråden nå og ser at det er blitt en medisintråd.

Når man har denne jobben så er man nødt til å klare å holde en viss distanse. Men jeg kan love deg at det IKKE går upåaktet hen når en pasient dør. Det er en stor belastning for behandlere som er involvert i pasienten.

Ville det hjulpet deg på noen måte om en av de som jobber med deg hadde sagt til deg at de ville bli opprørt om du døde?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
1 minutt siden, ColaZero skrev:

Har lest litt i tråden nå og ser at det er blitt en medisintråd.

Når man har denne jobben så er man nødt til å klare å holde en viss distanse. Men jeg kan love deg at det IKKE går upåaktet hen når en pasient dør. Det er en stor belastning for behandlere som er involvert i pasienten.

Ville det hjulpet deg på noen måte om en av de som jobber med deg hadde sagt til deg at de ville bli opprørt om du døde?

Ja ble litt mye om medisiner, og det er jo opp til meg i grunn ikke andre :) 

Nei tror ikke det hadde hjulpet, de tok bare så lett på det da  min bror døde...ingenting var han verdt. Bare syns det er trist. Ang meg hadde de vel sagt "Ja nå er hun på astralplanet hun har snakket så mye om" ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
ColaZero
4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja ble litt mye om medisiner, og det er jo opp til meg i grunn ikke andre :) 

Nei tror ikke det hadde hjulpet, de tok bare så lett på det da  min bror døde...ingenting var han verdt. Bare syns det er trist. Ang meg hadde de vel sagt "Ja nå er hun på astralplanet hun har snakket så mye om" ;)

Trist med din bror. 

Jeg vet at de fleste tenker igjennom hva de kunne gjort annerledes når de mister en pasient. Både i psykiatrien og somatikken. Noen ganger er det bare fortvilende fordi man har stått på hodet, vrengt og vridd alt og forsøkt alt, mange ganger uten at pasienten har samarbeidet skikkelig. Og i akkurat de tilfellene hvor man som behandler vet at man virkelig har gjort alt og at det dessverre endte galt...de tilfellene er lettere å komme over enn andre. Min erfaring.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eva Sofie
3 timer siden, stjernestøv skrev:

Nei det er vel noe i det, har bare blitt automatikk i det nå. Uro=vival. 

 

Jeg vet ikke hvor mye Vival du bruker, men du skriver lenger opp at det har blitt litt mye Vival i det siste. Du vet nok at Vival er fysisk (og psykisk) vanedannende. Jeg synes det er synd du har kommet dit at du har fått en automatikk med å ta Vival når du føler uro. Jeg håper for din del at legen følger med på forbruket ditt. Det å bli avhengig av benzo er noe du absolutt ikke fortjener å streve med midt i alt. Kanskje du og legen din kan diskutere andre angstdempende medisiner som er C-preparater.

Jeg sier ikke dette for å blande meg inn i din medisinering, men se på det som en vennlig omtanke fra Eva Sofie :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trine
1 time siden, stjernestøv skrev:

Det var mange som engasjerte seg i denne tråden, kunne svart men vet ikke hva jeg skal svare. Dere tror dere kjenner meg. Men når jeg nå har trappet ned har jeg ikke fungert dårligere, det har alltid skjedd før. Det går bra nå. 

Du har ikke fungert dårligere fordi du har økt bruken av vival. I tillegg har du klart deg bra i nedtrappingen tidligere også, men så går det en liten stund, også blir du skikkelig dårlig. Dette er en av grunnene til at jeg, og mange andre, har bedt deg flere ganger om å begynne å føre logg/skrive dagbok. Du husker jo ikke fra gang til gang hvordan medisinkutt påvirker deg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Janus30

Dere sitter for mye inne. Kom dere opp av sofaen, ta på spaserskoene og bruk kroppen!

Det er flotte farger og helsefremmende frisk luft helt gratis utenfor døren! Ikke sitt inne og dyrk sykdommen 24/7.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

stjernestøv
44 minutter siden, ColaZero skrev:

Trist med din bror. 

Jeg vet at de fleste tenker igjennom hva de kunne gjort annerledes når de mister en pasient. Både i psykiatrien og somatikken. Noen ganger er det bare fortvilende fordi man har stått på hodet, vrengt og vridd alt og forsøkt alt, mange ganger uten at pasienten har samarbeidet skikkelig. Og i akkurat de tilfellene hvor man som behandler vet at man virkelig har gjort alt og at det dessverre endte galt...de tilfellene er lettere å komme over enn andre. Min erfaring.

Ok. Ja de har vel gjort alt når det gjelder meg, lettere å gi slipp da. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trine
5 minutter siden, Janus30 skrev:

Dere sitter for mye inne. Kom dere opp av sofaen, ta på spaserskoene og bruk kroppen!

Det er flotte farger og helsefremmende frisk luft helt gratis utenfor døren! Ikke sitt inne og dyrk sykdommen 24/7.

Siden du skriver dere, så regner jeg med at du mener oss alle. Jeg har gått tur i 2 timer, og vært ute i hagen i et par timer, i dag. Det holder når man har vondt i bena ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
37 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Jeg vet ikke hvor mye Vival du bruker, men du skriver lenger opp at det har blitt litt mye Vival i det siste. Du vet nok at Vival er fysisk (og psykisk) vanedannende. Jeg synes det er synd du har kommet dit at du har fått en automatikk med å ta Vival når du føler uro. Jeg håper for din del at legen følger med på forbruket ditt. Det å bli avhengig av benzo er noe du absolutt ikke fortjener å streve med midt i alt. Kanskje du og legen din kan diskutere andre angstdempende medisiner som er C-preparater.

Jeg sier ikke dette for å blande meg inn i din medisinering, men se på det som en vennlig omtanke fra Eva Sofie :)

Ok :) Nei jeg vil ikke bli avhengig, men det er det eneste som hjelper meg. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
20 minutter siden, Trine skrev:

Du har ikke fungert dårligere fordi du har økt bruken av vival. I tillegg har du klart deg bra i nedtrappingen tidligere også, men så går det en liten stund, også blir du skikkelig dårlig. Dette er en av grunnene til at jeg, og mange andre, har bedt deg flere ganger om å begynne å føre logg/skrive dagbok. Du husker jo ikke fra gang til gang hvordan medisinkutt påvirker deg.

Får kjøpe meg en dagbok da. Skrive hvordan jeg føler meg fra dag til dag. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
ColaZero
7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Ja de har vel gjort alt når det gjelder meg, lettere å gi slipp da. 

Tror du alt er gjort?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eva Sofie
2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok :) Nei jeg vil ikke bli avhengig, men det er det eneste som hjelper meg. 

 

Man skal ikke gi medisinråd, men dette er et spørsmål: Har du forsøkt Atarax eller Buspirone? Om de tar "akut angst" skal jeg ikke uttale meg om, men: Uro er ikke farlig, men det er bare ubehagelig.

Psykologen min sa noe jeg ofte har gjentatt for meg selv: Følelser er ikke farlige, men de er ubehagelige.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
1 minutt siden, ColaZero skrev:

Tror du alt er gjort?

Ja tror i grunn det, har vært frem og tilbake i psykiatrien ganske lenge. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...