Er du kristen? Sjekk ut denne linken!

[villbringebær]

Men hvorfor bråkes det så mye da?

Det bråkes ganske enkelt fordi den bibelske oppfatning er at Guds ord sier at man skal leve som mann og kvinne, ikke mann og mann eller kvinne og kvinne etc. Men mange liberale kristne velger å tolke bibelen annerledes på flere punkt.

Slik jeg ser det er Guds ord det samme til evig tid. Tradisjoner som det snakkes om i bibelen forandrer seg gjennom tidene, men Guds ord står til evighet fast, det sier bibelen også.

[villbringebær]

Jeg er lidenskapelig interessert i historie, og derigjennom faller også religionshistorie (og da ikke bare kristendom). Jeg har lest bibelen og bibelforklaringer ut fra rent nysgjerig historisk perspektiv. Jeg er døpt og medlem av Den norske statskirke, men ser ikke egentlig på meg som kristen...

''Jeg er døpt og medlem av Den norske statskirke, men ser ikke egentlig på meg som kristen...''

Men ut i fra den kunnskapen du har om tiltro til Gud i hjertet og frelsen ved Jesus Kristus, så vet du vel om du er "på innsida" eller ikke? ;-)

[villbringebær]

http://www.youtube.com/watch?v=wUp7oxOLans

Kjempebra lovsang!

[Gjest cit]

Hvis dette er "sanne" ord om Kongen - at han bl.a. elsker ALLE mennesker like mye. Hvorfor er det så utrolig mange mennesker som lider på jorden, da?

Regner ikke med du har svaret - jeg bare undres.

''Hvis dette er "sanne" ord om Kongen - at han bl.a. elsker ALLE mennesker like mye. Hvorfor er det så utrolig mange mennesker som lider på jorden, da?

Regner ikke med du har svaret - jeg bare undres''

Fordi Gud er nådig og langmodig og vil vente med å ta vekk det onde. Guds mål er å skille godt og ondt en dag, men vil gi mulighet til å prøves i forhold til ondskap og den ondes fristelser. Jesus ble også prøvet. Tilstedeværelsen av ondskap og prøvelser får mennesker til å ta stilling til om de vil tro på Gud eller ikke. Ingen blir dømt til fortapelse uten grunn, det vil si de selv har valgt bort muligheten. Så lenge Gud er langmodig og nådig med menneskene, må han derfor også vente med å ta bort det onde.

''Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn. 10 Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen. 12 Slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten.'' 2Tess 2,9-12

Med Jesus følger stor nåde: Det holder med helt oppriktig tro på ham for at vi skal bli regnet for rettferdige den dagen da Guds tolmodighet med menneskene tar slutt. Og det koster faktisk ingenting å ta imot den muligheten Jesus gir.

[Bookworm]

''Jeg er døpt og medlem av Den norske statskirke, men ser ikke egentlig på meg som kristen...''

Men ut i fra den kunnskapen du har om tiltro til Gud i hjertet og frelsen ved Jesus Kristus, så vet du vel om du er "på innsida" eller ikke? ;-)

Jeg har jo lest påstander og forklaringer av dette, det er som du sier kunnskap - boklærdom...

Men jeg reflekterer litt over det nå, når du sier det slik - kanskje jeg ønsker å tro på dette, at jeg vil kjenne kjærligheten til Gud og den tiltroen som tro gir, men at jeg ikke er av de heldige som Gud har funnet...

Det ble egentlig en ganske deprimerende tanke, at jeg da kanskje ikke er verdig å kjenne Guds kjærlighet?

[Gjest ViViola]

''I og med at jeg antar du er eldre enn 14 år, så har du blitt kristen i mer voksen alder. Hva fikk deg til å bli det? Altså, har du levd som ikke-kristen en stund, for så å bli kristen? Hvis ja, hvorfor valgte du å bli kristen?''

Gud møtte meg. Jeg fikk en kraftig åpenbaring om hvem Gud var, at han elsket meg og at han som skaper har skapt alle mennesker og er på konstant søken etter de som er fortapt. Dette kan du kalle ekstrem konservtisme eller hva du vil, men uten denne åpenbaringen om hvem Gud og Jesus er, og at poenget er at tro på Jesus gir frelse, fins det ingen grunn til å være kristen.

''Må innrømme at jeg ser på det å tro på Gud/Jesus/Allah/Buddah/hva-som-helst litt som å trenge en krykke. Opplever ikke at jeg trenger denne "krykken", så jeg er litt nysgjerrig på hva som får andre til å velge noe å lene seg mot. Ikke ondskapsfult, altså, bare litt nysgjerrig. :-)''

Nei, som jeg sa tidligere et sted, "hvis du vil gå inn til livet og livet etter døden på egenhånd", er det bare å gå og gjøre ditt beste. ;-) Fortell meg en ting tilbake da; Tror du på et liv etter døden?

''Gud møtte meg. Jeg fikk en kraftig åpenbaring om hvem Gud var, at han elsket meg og at han som skaper har skapt alle mennesker og er på konstant søken etter de som er fortapt.''

Var du på leting etter noe da du hadde denne åpenbaringen, eller skjedde det som "lyn fra klar himmel"?

Nei, jeg klarer dessverre ikke å tro på et liv etter døden, selv om jeg gjerne skulle gjort det.

[Bookworm]

''Gud møtte meg. Jeg fikk en kraftig åpenbaring om hvem Gud var, at han elsket meg og at han som skaper har skapt alle mennesker og er på konstant søken etter de som er fortapt.''

Var du på leting etter noe da du hadde denne åpenbaringen, eller skjedde det som "lyn fra klar himmel"?

Nei, jeg klarer dessverre ikke å tro på et liv etter døden, selv om jeg gjerne skulle gjort det.

La meg spørre deg da - hva tror du på? Jeg mener i forhold til meningen med livet, hvorfor vi er her på jorden og hva som skjer etterpå?

[Gjest ViViola]

Det bråkes ganske enkelt fordi den bibelske oppfatning er at Guds ord sier at man skal leve som mann og kvinne, ikke mann og mann eller kvinne og kvinne etc. Men mange liberale kristne velger å tolke bibelen annerledes på flere punkt.

Slik jeg ser det er Guds ord det samme til evig tid. Tradisjoner som det snakkes om i bibelen forandrer seg gjennom tidene, men Guds ord står til evighet fast, det sier bibelen også.

''Tradisjoner som det snakkes om i bibelen forandrer seg gjennom tidene, men Guds ord står til evighet fast, det sier bibelen også.''

Hvis Guds ord står til evighet fast, så blir det vel ikke de helt store tradisjonelle endringene heller? Mao: de 10 bud, frelse og fortapelse blir det samme nå som dengang da?

[Gjest ViViola]

La meg spørre deg da - hva tror du på? Jeg mener i forhold til meningen med livet, hvorfor vi er her på jorden og hva som skjer etterpå?

Jeg har ingen tro, altså, det er ingenting jeg "satser" på i forhold til å "lene" meg til. Jeg tror ikke det er noen dypere mening med at vi er på jorden, og jeg tror ikke på noe liv etter døden. Det siste er egentlig litt dumt, men slik er det nå engang.

[Gjest ViViola]

At HAN drar inn religion i sitt forsvar mot det han har gjort, betyr på INGEN MÅTE at kristne generelt forsvarer slike handlinger, eller at vi andre skal tro at kristne mener de har rett til å begå slike handlinger.

Igjen kommer mennesket frie vilje inn, og beklageligvis benytter noen sin kristne tro til å forsvare sine handlinger. Men Bibelen har også strenge regler iforhold til incest, så her er man ute på feil jorde, hvis man skal forsvare sine handlinger med kristendom.

Jeg snakket om han, den presten (eller rettere sagt, han var det denne gangen, det har jo skjedd før også, dessverre), ikke kristne generelt.

[Gjest ViViola]

Godt svart Bookworm!

Jeg har ikke sagt, ei heller tror jeg, at kristne generelt har dette som en del av sin tro. Jeg snakket om denne enkeltpersonen. Eller kanskje riktigere: De som har gjort dette tidligere også.

[villbringebær]

Jeg har jo lest påstander og forklaringer av dette, det er som du sier kunnskap - boklærdom...

Men jeg reflekterer litt over det nå, når du sier det slik - kanskje jeg ønsker å tro på dette, at jeg vil kjenne kjærligheten til Gud og den tiltroen som tro gir, men at jeg ikke er av de heldige som Gud har funnet...

Det ble egentlig en ganske deprimerende tanke, at jeg da kanskje ikke er verdig å kjenne Guds kjærlighet?

''kanskje jeg ønsker å tro på dette, at jeg vil kjenne kjærligheten til Gud og den tiltroen som tro gir, men at jeg ikke er av de heldige som Gud har funnet...''

Gud har funnet deg! Han har satt foran deg en åpen dør som du kan gå inn gjennom.

''Det ble egentlig en ganske deprimerende tanke, at jeg da kanskje ikke er verdig å kjenne Guds kjærlighet?''

Gud vil ikke at noen skal gå fortapt, og derfor har han med sitt frelserverk gjort det mulig for alle som hører ordet å ta imot det! Som du selv har dsagt tidligere: tro er en gave. Den er gitt deg, men du må selv pakke den opp!

Kontakt meg gjerne på [email protected] så kan jeg hjelpe deg å få klarhet i spørsmålene dine rundt frelsesvisshet!

[Bookworm]

Jeg har ingen tro, altså, det er ingenting jeg "satser" på i forhold til å "lene" meg til. Jeg tror ikke det er noen dypere mening med at vi er på jorden, og jeg tror ikke på noe liv etter døden. Det siste er egentlig litt dumt, men slik er det nå engang.

Du snakker stadig om religiøse som mennesker som trenger en "krykke" eller noe "å lene seg til". Mener du med dette at kristne mennesker er feige? For det blir egentlig feil. Med troen på "noe mer", noe "høyere" legger man til side egne egoistiske tanker om seg selv, og mener heller at man er en mindre del av et stort hele...

[hidi, the scorpion]

Jeg har jo lest påstander og forklaringer av dette, det er som du sier kunnskap - boklærdom...

Men jeg reflekterer litt over det nå, når du sier det slik - kanskje jeg ønsker å tro på dette, at jeg vil kjenne kjærligheten til Gud og den tiltroen som tro gir, men at jeg ikke er av de heldige som Gud har funnet...

Det ble egentlig en ganske deprimerende tanke, at jeg da kanskje ikke er verdig å kjenne Guds kjærlighet?

Du er god nok i kraft av den du er

[hidi, the scorpion]

Jeg har ikke sagt, ei heller tror jeg, at kristne generelt har dette som en del av sin tro. Jeg snakket om denne enkeltpersonen. Eller kanskje riktigere: De som har gjort dette tidligere også.

Men hvor i Bibelen finner de medhold for det?

[hidi, the scorpion]

Du snakker stadig om religiøse som mennesker som trenger en "krykke" eller noe "å lene seg til". Mener du med dette at kristne mennesker er feige? For det blir egentlig feil. Med troen på "noe mer", noe "høyere" legger man til side egne egoistiske tanker om seg selv, og mener heller at man er en mindre del av et stort hele...

Helt korrekt, Bokkworm

[Gjest ViViola]

Du snakker stadig om religiøse som mennesker som trenger en "krykke" eller noe "å lene seg til". Mener du med dette at kristne mennesker er feige? For det blir egentlig feil. Med troen på "noe mer", noe "høyere" legger man til side egne egoistiske tanker om seg selv, og mener heller at man er en mindre del av et stort hele...

Nei, ikke feige. "Lene seg mot noe" - at man trenger støtte, eller kanskje velger å søke støtte i noe som ikke kan gi motstand.

Oppfatter det slik at kristne lener seg mot sin tro, og opplever seg som "tryggere" når de kan bruke denne "krykken".

Jeg har ikke oppfattet at jeg har hatt bruk for noen slik abstrakt støtte, så jeg kan jo ikke si hvordan det konkret er. Men det er slik jeg oppfatter det.

Det med at man legger bort egoismen om man er kristen, det oppfatter jeg i alle fall ikke.

[Gjest ViViola]

Men hvor i Bibelen finner de medhold for det?

Tja, tukte den man elsker er vel jevnlig brukt, og kanskje det at man får tilgivelse og havner i himmelen okke som?

Nei, jeg vet ikke helt, det blir galskap for meg uansett.

[Bookworm]

Jeg har ikke sagt, ei heller tror jeg, at kristne generelt har dette som en del av sin tro. Jeg snakket om denne enkeltpersonen. Eller kanskje riktigere: De som har gjort dette tidligere også.

Og at DE enkeltpersonene drar religion inn i det, har ingenting med religionen i seg selv å gjøre.

[Bookworm]

Nei, ikke feige. "Lene seg mot noe" - at man trenger støtte, eller kanskje velger å søke støtte i noe som ikke kan gi motstand.

Oppfatter det slik at kristne lener seg mot sin tro, og opplever seg som "tryggere" når de kan bruke denne "krykken".

Jeg har ikke oppfattet at jeg har hatt bruk for noen slik abstrakt støtte, så jeg kan jo ikke si hvordan det konkret er. Men det er slik jeg oppfatter det.

Det med at man legger bort egoismen om man er kristen, det oppfatter jeg i alle fall ikke.

Jeg sa ikke at man legger bort egoismen, jeg sa at man legger bort de egoistiske tankene vedrørende sitt eget liv. Hvis man ikke tror at man er part av noe større, så mener man da mao at man selv er det eneste store og at det er den eneste grunnen til at man finnes på jorden.

At kristne også kan oppføre seg egoistisk, skal jeg ikke nekte for - i form av materielle ting, økonomi osv, men jeg snakker her om det store perspektivet...