Gå til innhold

Hjelp til enslig sønn vs. enslig datter?


Lillemus

Anbefalte innlegg

Jeg er veldig fornøyd med arbeidsfordelingen i hjemmet. Noe tradisjonelt er det, men det viktigste er at begge to trives med de oppgavene vi har :o)

Å vaske og legge sammen tøy er en av de oppgavene i hjemmet som er koselig. Det som er kjedelig er å fordele plaggene i alle skap og skuffer etterpå.

''Jeg er veldig fornøyd med arbeidsfordelingen i hjemmet. Noe tradisjonelt er det, men det viktigste er at begge to trives med de oppgavene vi har :o)''

Nemlig! :o) Poenget er jo at begge parter trives med ordningen. Men jeg synes alikevel det er en viss forskjell på om det er den kvinnelige parten i et forhold som skifter på felles seng eller om en singel manns mor kommer hjem til ham og gjør det... ;o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 303
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • morsan

    34

  • mrxx

    29

  • Aliza1365380759

    20

  • tonie

    19

Mest aktive i denne tråden

AneM1365380603

''Jeg er veldig fornøyd med arbeidsfordelingen i hjemmet. Noe tradisjonelt er det, men det viktigste er at begge to trives med de oppgavene vi har :o)''

Nemlig! :o) Poenget er jo at begge parter trives med ordningen. Men jeg synes alikevel det er en viss forskjell på om det er den kvinnelige parten i et forhold som skifter på felles seng eller om en singel manns mor kommer hjem til ham og gjør det... ;o)

''Men jeg synes alikevel det er en viss forskjell på om det er den kvinnelige parten i et forhold som skifter på felles seng eller om en singel manns mor kommer hjem til ham og gjør det... ;o)''

Ja, det er en vesentlig forskjell der.

En av grunnene til at min manns mor vasket tøyet hans og laget middag til han var at hun kjedet seg. Hun syntes det var kjekt å ha noe å holde på med, og veldig kos for henne å ha noen å spise middag med.

Da jeg kom inn i bildet ble det ikke like naturlig lenger å dra over til henne med tøyet. Det ble litt dumt å sortere ut mitt, for jeg ville vaske det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med arbeidsfordelingen i hjemmet. Noe tradisjonelt er det, men det viktigste er at begge to trives med de oppgavene vi har :o)

Å vaske og legge sammen tøy er en av de oppgavene i hjemmet som er koselig. Det som er kjedelig er å fordele plaggene i alle skap og skuffer etterpå.

Jeg forstår bare ikke helt hvorfor du tenkte ditt da han dro hjem til henne for å få rent tøy? Nå gjør du jo det samme for ham. Mulig vi snakker forbi hverandre her...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AneM1365380603

Jeg forstår bare ikke helt hvorfor du tenkte ditt da han dro hjem til henne for å få rent tøy? Nå gjør du jo det samme for ham. Mulig vi snakker forbi hverandre her...:)

Jeg syntes det var litt spesielt at han dro klærne ut av huset for å få dem vasket. Han kunne da kjøpe seg vaskemaskin selv ;) Jeg ville aldri reist over til mor med skittentøyet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest comsicomsa

''Jeg har selv en sønn på 17 som jeg gladelig rer opp senga for og plukker klær etter i hytt og pine som min mor gjorde for meg. Jeg har lyst, ork og tid. ''

...

''Folk gjør ting av ulike grunner, ikke nødvendigvis for at mottaker ikke KAN gjøre det selv, men fordi det gleder både giver og mottaker.''

Jeg forstår ikke hvorfor man skal gjøre ting for nesten voksne barn. Jeg mener du gjør sønnen din bjørnetjenester, og tror faktisk det er en viss sannsynlighet for at du bidrar til å heve konfliktnivået i hans evt. fremtidige samboerskap. Ville tildels ment det samme om det gjalt en datter.

"Jeg forstår ikke hvorfor man skal gjøre ting for nesten voksne barn. Jeg mener du gjør sønnen din bjørnetjenester, og tror faktisk det er en viss sannsynlighet for at du bidrar til å heve konfliktnivået i hans evt. fremtidige samboerskap. Ville tildels ment det samme om det gjalt en datter."

At du ikke forstår er ikke av noen betydning for hva jeg ønsker og liker å gjøre for andre og mine nære og kjære :) Du må gjerne synes at jeg gjør min sønn bjørnetjenester, det betyr heller ingenting. For jeg synes ikke det, jeg synes jeg viser omsorg og kjærlighet og det gleder meg og han.

At dette vil muligmuligmuligkanskjekanskjekanskje heve konfliktnivået i hans fremtidige samboerskap blir bare søkt for meg. Jeg er sikker på at han vil gjøre alt for å bidra til et godt samboerforhold den dagen det kommer :) Det gjorde jeg, selv om min mor uttallige ganger uttrykte at mitt hjem kom til å være et eneste kaos. Det har det aldri vært :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ViViola

"Jeg forstår ikke hvorfor man skal gjøre ting for nesten voksne barn. Jeg mener du gjør sønnen din bjørnetjenester, og tror faktisk det er en viss sannsynlighet for at du bidrar til å heve konfliktnivået i hans evt. fremtidige samboerskap. Ville tildels ment det samme om det gjalt en datter."

At du ikke forstår er ikke av noen betydning for hva jeg ønsker og liker å gjøre for andre og mine nære og kjære :) Du må gjerne synes at jeg gjør min sønn bjørnetjenester, det betyr heller ingenting. For jeg synes ikke det, jeg synes jeg viser omsorg og kjærlighet og det gleder meg og han.

At dette vil muligmuligmuligkanskjekanskjekanskje heve konfliktnivået i hans fremtidige samboerskap blir bare søkt for meg. Jeg er sikker på at han vil gjøre alt for å bidra til et godt samboerforhold den dagen det kommer :) Det gjorde jeg, selv om min mor uttallige ganger uttrykte at mitt hjem kom til å være et eneste kaos. Det har det aldri vært :)

''At dette vil muligmuligmuligkanskjekanskjekanskje heve konfliktnivået i hans fremtidige samboerskap blir bare søkt for meg.''

He-he, du har i alle fall god tro selv, om ikke annet.

Her inne hører man stadig om kvinner som klager på at deres menn ikke gjør noe hjemme, og jeg lurer bestandig da på om de har vokst opp i et slik hjem du kreerer for din sønn.

At foreldre hjelper sine barn _i perioder_ og i _spesielle situasjoner_ synes jeg er helt naturlig, men for meg virker det veldig putesyende å plukke opp klær og re opp senga for en 17-åring. Og ikke minst invaderende på hans privatliv.

Mine foreldre hadde ikke adgang på mitt rom da jeg var 17, men på en annen side - jeg flyttet for meg selv på den tiden, så jeg slapp noe særlig innblanding. De hadde ikke egen nøkkel til min hybel, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har da opplevd å stå i en byggvarebutikk, prøve forgjeves å få oppmerksomhet fra betjeningen og etter 15 min bli møtt med "Jeg trodde du var her med noen " (inneforstått: mannen min)

*he he* husker du har fortalt den historien før! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så sikker på det. Hos oss er det _alltid_ jeg som maler både ute og inne. Det er jeg som _alltid_ klipper plen. Det er jeg som _alltid_ rydder og vasker (bortsett fra når jeg får hjelp av ungene)

Men det er som oftest han som baker kaker og det får han veldig skryt av. Ihvertfall av moren sin:-) Dessuten krever han skryt også. Hvis han ikke får det, sørger han for å skryte seg selv opp i skyene.

Det er jeg som rydder et bomba kjøkken etter han, men det telles ikke:-)

Egentlig driter jeg i det. Jeg er ikke avhengig av ros på samme måte som det han er.

Jeg tror mannfolk er mer avhengig av ros enn det vi er ;-)

For mange år siden klaga gubben sin nød fordi jeg aldri roste ham når han hadde vaska badet. Da lurte jeg på hvorfor han ikke roste meg når jeg hadde vaska resten av huset? Tror han fikk litt å tenke på da :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men du kan ikke si at det ikke er rart at det er slik, at han får skryt for å bake, men ikke du, hvis du det er rart, så betyr det at du ikke kjenner historien og hvorfor det er slik.

Du hadde nok fått skryt du også hvis du hadde gjort noe som er mer typisk gutteting, som f.eks å overhale en bilmotor.

Etterhvert så vil nok det bli mer og mer vanlig at menn tar mer ansvar i hjemmet, det har vi jo sett bare i den siste generasjonen. I neste generasjon så blir det enda flere og slik vil det fortsette, men at det vil ta lang tid å endre det er det ingen tvil om.

Men jeg synes det er fantastisk korttenkt av folk å gjøre så stor forskjell på kjønnene ved å uttale seg slik. Slike holdninger gjør bare at likestillingen går enda tregere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mannfolk er mer avhengig av ros enn det vi er ;-)

For mange år siden klaga gubben sin nød fordi jeg aldri roste ham når han hadde vaska badet. Da lurte jeg på hvorfor han ikke roste meg når jeg hadde vaska resten av huset? Tror han fikk litt å tenke på da :-)

;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest comsicomsa

''At dette vil muligmuligmuligkanskjekanskjekanskje heve konfliktnivået i hans fremtidige samboerskap blir bare søkt for meg.''

He-he, du har i alle fall god tro selv, om ikke annet.

Her inne hører man stadig om kvinner som klager på at deres menn ikke gjør noe hjemme, og jeg lurer bestandig da på om de har vokst opp i et slik hjem du kreerer for din sønn.

At foreldre hjelper sine barn _i perioder_ og i _spesielle situasjoner_ synes jeg er helt naturlig, men for meg virker det veldig putesyende å plukke opp klær og re opp senga for en 17-åring. Og ikke minst invaderende på hans privatliv.

Mine foreldre hadde ikke adgang på mitt rom da jeg var 17, men på en annen side - jeg flyttet for meg selv på den tiden, så jeg slapp noe særlig innblanding. De hadde ikke egen nøkkel til min hybel, nei.

"He-he, du har i alle fall god tro selv, om ikke annet."

Javisst har jeg det og jeg har mye annet godt i meg også ;)

"Her inne hører man stadig om kvinner som klager på at deres menn ikke gjør noe hjemme, og jeg lurer bestandig da på om de har vokst opp i et slik hjem du kreerer for din sønn."

Kvinner som syter og klager over egenvalgt partner har jeg lite til overs for. Du får det du tillater at andre gjør mot deg. Og hva vet du om hva jeg kreerer for min sønn? Det er mulig du trekker konklusjonen at jeg gjørt alt for han og at han ikke bidrar med noe, men det har jeg ikke sagt. Jeg har sagt at jeg gladelig skifter på hans seng og plukker litt opp her og der. Det betyr ikke at han ikke kan re senga si eller plukke opp klær, han gjør det titt og ofte, men kanskje ikke så ofte jeg synes det bør gjøres.

Og nettopp her dukker det opp et essensielt problem de fleste kvinner har, noen i større grad enn andre. Vi forventer at mennene skal gjøre ting slik vi vil ha det gjort og når vi vil ha det gjort og så ofte vi forventer at det skal gjøres! Den dagen vi forstår at det ikke fungerer slik er det mange som vil få det myyyyyyyyye bedre både med partner, seg selv og sine barn. For da forstår man samtidig at vi er ulike individer med ulike behov. Og at dette bør møtes med gjensidig respekt for hvem vi faktisk er og at vi tenker ulikt. Og så jobber man seg frem til løsninger i fellesskap basert på ulikheter, men at alle parter i det fellesskapet bidrar. Uten sutring, kjefting og gnåling og forsøk på å få andre til å tenke som meg, være som meg og GJØRE som meg!

"At foreldre hjelper sine barn _i perioder_ og i _spesielle situasjoner_ synes jeg er helt naturlig, men for meg virker det veldig putesyende å plukke opp klær og re opp senga for en 17-åring. Og ikke minst invaderende på hans privatliv."

Som jeg sa i et svar tidligere her, så bryr jeg meg lite om andres synsing. Jeg gjør det som er godt for mine og meg :) Kan det kanskje slå deg at vi har et så godt og åpent forhold her at vi ikke invaderer hverandres privatliv om vi bistår hverandre litt? Min sønn mistenkeliggjør altså ikke sin mor selv om hun stikker innom rommet hans og rydder litt, han er takknemlig! Hadde han bedt meg la det være, hadde jeg selvsagt gjort det. Og han gjør det da selv også, det virker som dere kvinner får med dere halvparten av det som skrives i innlegg her. Dere er mer opptatt av deres egne meninger og deretter kjapt angripe de som gjør ting annerledes enn dere er av å faktisk kunne se at andre med sin måte å gjøre ting på og sine meninger faktisk har det godt med nettopp det. Kanskje det er nettopp årsaken til mye misfornøydhet og bråk i hjemmene rundt omkring også? Dere hører kun hva dere selv vil høre :) Og ting skal gjøres slik dere vil ha det gjort og når dere vil ha det gjort.

"Mine foreldre hadde ikke adgang på mitt rom da jeg var 17, men på en annen side - jeg flyttet for meg selv på den tiden, så jeg slapp noe særlig innblanding. De hadde ikke egen nøkkel til min hybel, nei."

I motsetning til deg hadde jeg et nært og fortrolig forhold med min mor i de årene jeg bodde hjemme og har det fortsatt :). Jeg skjulte faktisk ikke ting for min mor, jeg hadde ikke behov for deg. Jeg satte stor pris på hennes nærhet og hjelp og er henne evig takknemlig for hvordan hun tok del i mitt liv på en slik måte at åpenhet var helt naturlig. Hjemmet vårt var min trygghet, i form av at mamma og pappa kunne snakkes med om alt og at det var et godt sted å være. Hverken jeg eller mine 3 brødre hadde noe ønske eller behov for å stenge hverken mamma eller pappa ute av våre rom, ikke hverandre heller. Det betyr ikke at min mor snoket rundt i alt jeg hadde der og kom ikke rasende inn om jeg trengte litt ro og fred. Vi var også den familien som hadde venner og bekjente rasende inn til nær sagt alle døgnets tider. Folk trivdes hos oss og ikke på rommene, men på kjøkkenet eller i stuen. Vi dyrket fellesskap og det har jeg tatt med meg videre.

Her raser det inn ungdommer og det gleder meg virkelig at de setter pris på voksenselskap fremfor å stenge seg inn på min sønns rom og stenge oss ute. Vi spiser, vi samtaler, vi spiller og vi ler og ler og ler :) Vi rett og slett liker å være med hverandre. Jeg vet at dette dessverre er en mangel i mange hjem (inkludert min sønns venners hjem) og sikkert virker litt pussig for deg? Så jeg regner med at det kommer noen bemerkninger til dette også :)

Vel denne tid er snart forbi, sønnen skal ut i den store verden.

Jeg håper han lar oss få delta litt i den også uten at vi skal ha noen nøkkel til hans hjem hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''At dette vil muligmuligmuligkanskjekanskjekanskje heve konfliktnivået i hans fremtidige samboerskap blir bare søkt for meg.''

He-he, du har i alle fall god tro selv, om ikke annet.

Her inne hører man stadig om kvinner som klager på at deres menn ikke gjør noe hjemme, og jeg lurer bestandig da på om de har vokst opp i et slik hjem du kreerer for din sønn.

At foreldre hjelper sine barn _i perioder_ og i _spesielle situasjoner_ synes jeg er helt naturlig, men for meg virker det veldig putesyende å plukke opp klær og re opp senga for en 17-åring. Og ikke minst invaderende på hans privatliv.

Mine foreldre hadde ikke adgang på mitt rom da jeg var 17, men på en annen side - jeg flyttet for meg selv på den tiden, så jeg slapp noe særlig innblanding. De hadde ikke egen nøkkel til min hybel, nei.

Er det ikke snart på tide å slutte å gi svigermor skylden for at han ikke gjør en innsats i heimen? Skal mannen fratas alt ansvar for sine egne handlinger?

Jeg selv gjør da massevis av ting i hjemmet i dag som jeg aldri ble lært opp til eller hadde ansvaret for hjemme, både "kvinnesysler" og "mannesysler"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er det ikke snart på tide å slutte å gi svigermor skylden for at han ikke gjør en innsats i heimen? Skal mannen fratas alt ansvar for sine egne handlinger?

Jeg selv gjør da massevis av ting i hjemmet i dag som jeg aldri ble lært opp til eller hadde ansvaret for hjemme, både "kvinnesysler" og "mannesysler"

Enig!

...og i tillegg er det også mange ting jeg ikke gjør som jeg så avgjort fikk opplæring i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er mer uvanlig enn vanlig tross alt og det er det som er hele poenget.

Det også mer uvanlig enn vanlig at jenter mekker bil.

Dette betyr igjen ikke at menn baker kaker eller jenter mekker bil.

Men du synes det er greit å få skryt av at du har bakt ei kake eller av andre ting du har gjort?

Bare hvis kaka virkelig er veldig god ;-)

Kaka til gubben hadde aldri fått skryt om den var laga av meg (men ikke si det til gubben da ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men får du hjelp av din far å skru bil? F.eks skifte dekk, oljeskift, skifte pærer, osv? Det er ganske mange kvinner som får hjelp av med dette av sin far og hva er den store forskjellen egentlig?

Nei, gubben gjør det fordi jeg synes sånt er kjedelig ;-)

Han liker det godt, så da får han gjøre det :)

Hvis jeg hadde likt det eller han hadde syntes det var drittkjedelig, så hadde vi selvsagt delt på jobben ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ViViola

"He-he, du har i alle fall god tro selv, om ikke annet."

Javisst har jeg det og jeg har mye annet godt i meg også ;)

"Her inne hører man stadig om kvinner som klager på at deres menn ikke gjør noe hjemme, og jeg lurer bestandig da på om de har vokst opp i et slik hjem du kreerer for din sønn."

Kvinner som syter og klager over egenvalgt partner har jeg lite til overs for. Du får det du tillater at andre gjør mot deg. Og hva vet du om hva jeg kreerer for min sønn? Det er mulig du trekker konklusjonen at jeg gjørt alt for han og at han ikke bidrar med noe, men det har jeg ikke sagt. Jeg har sagt at jeg gladelig skifter på hans seng og plukker litt opp her og der. Det betyr ikke at han ikke kan re senga si eller plukke opp klær, han gjør det titt og ofte, men kanskje ikke så ofte jeg synes det bør gjøres.

Og nettopp her dukker det opp et essensielt problem de fleste kvinner har, noen i større grad enn andre. Vi forventer at mennene skal gjøre ting slik vi vil ha det gjort og når vi vil ha det gjort og så ofte vi forventer at det skal gjøres! Den dagen vi forstår at det ikke fungerer slik er det mange som vil få det myyyyyyyyye bedre både med partner, seg selv og sine barn. For da forstår man samtidig at vi er ulike individer med ulike behov. Og at dette bør møtes med gjensidig respekt for hvem vi faktisk er og at vi tenker ulikt. Og så jobber man seg frem til løsninger i fellesskap basert på ulikheter, men at alle parter i det fellesskapet bidrar. Uten sutring, kjefting og gnåling og forsøk på å få andre til å tenke som meg, være som meg og GJØRE som meg!

"At foreldre hjelper sine barn _i perioder_ og i _spesielle situasjoner_ synes jeg er helt naturlig, men for meg virker det veldig putesyende å plukke opp klær og re opp senga for en 17-åring. Og ikke minst invaderende på hans privatliv."

Som jeg sa i et svar tidligere her, så bryr jeg meg lite om andres synsing. Jeg gjør det som er godt for mine og meg :) Kan det kanskje slå deg at vi har et så godt og åpent forhold her at vi ikke invaderer hverandres privatliv om vi bistår hverandre litt? Min sønn mistenkeliggjør altså ikke sin mor selv om hun stikker innom rommet hans og rydder litt, han er takknemlig! Hadde han bedt meg la det være, hadde jeg selvsagt gjort det. Og han gjør det da selv også, det virker som dere kvinner får med dere halvparten av det som skrives i innlegg her. Dere er mer opptatt av deres egne meninger og deretter kjapt angripe de som gjør ting annerledes enn dere er av å faktisk kunne se at andre med sin måte å gjøre ting på og sine meninger faktisk har det godt med nettopp det. Kanskje det er nettopp årsaken til mye misfornøydhet og bråk i hjemmene rundt omkring også? Dere hører kun hva dere selv vil høre :) Og ting skal gjøres slik dere vil ha det gjort og når dere vil ha det gjort.

"Mine foreldre hadde ikke adgang på mitt rom da jeg var 17, men på en annen side - jeg flyttet for meg selv på den tiden, så jeg slapp noe særlig innblanding. De hadde ikke egen nøkkel til min hybel, nei."

I motsetning til deg hadde jeg et nært og fortrolig forhold med min mor i de årene jeg bodde hjemme og har det fortsatt :). Jeg skjulte faktisk ikke ting for min mor, jeg hadde ikke behov for deg. Jeg satte stor pris på hennes nærhet og hjelp og er henne evig takknemlig for hvordan hun tok del i mitt liv på en slik måte at åpenhet var helt naturlig. Hjemmet vårt var min trygghet, i form av at mamma og pappa kunne snakkes med om alt og at det var et godt sted å være. Hverken jeg eller mine 3 brødre hadde noe ønske eller behov for å stenge hverken mamma eller pappa ute av våre rom, ikke hverandre heller. Det betyr ikke at min mor snoket rundt i alt jeg hadde der og kom ikke rasende inn om jeg trengte litt ro og fred. Vi var også den familien som hadde venner og bekjente rasende inn til nær sagt alle døgnets tider. Folk trivdes hos oss og ikke på rommene, men på kjøkkenet eller i stuen. Vi dyrket fellesskap og det har jeg tatt med meg videre.

Her raser det inn ungdommer og det gleder meg virkelig at de setter pris på voksenselskap fremfor å stenge seg inn på min sønns rom og stenge oss ute. Vi spiser, vi samtaler, vi spiller og vi ler og ler og ler :) Vi rett og slett liker å være med hverandre. Jeg vet at dette dessverre er en mangel i mange hjem (inkludert min sønns venners hjem) og sikkert virker litt pussig for deg? Så jeg regner med at det kommer noen bemerkninger til dette også :)

Vel denne tid er snart forbi, sønnen skal ut i den store verden.

Jeg håper han lar oss få delta litt i den også uten at vi skal ha noen nøkkel til hans hjem hehe.

Du verden, det var da et flott glansbilde.

Jeg tror kanskje ikke jeg skal kommentere så veldig mye, jeg, for du vet - det perfekte kan man jo ikke plukke på. :-)

Siden du mener at du sitter på lykkefasiten, kan du jo reflektere litt over at andre også kan ha det veldig godt i sine familier, at man er ulike i forhold til om/når man løsriver seg fra sine foreldre, og at det som framstår som trygt og deilig for deg kan være kvelende på andre. Uten at disse "andre" har noe dårligere liv av den grunn.

Til slutt må jeg jo innrømme at jeg tar meg i å lure på hva dine barn tenker om måten du opptrer på. Og ikke minst - hvor mange gjemmesteder de har måttet finne på for å få ha noe i fred. :-) Det får vi jo selvfølgelig aldri noe svar på, så du trenger ikke forsikre meg om at de ikke har gjemmesteder. :-)

Ha en deilig natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ViViola

Er det ikke snart på tide å slutte å gi svigermor skylden for at han ikke gjør en innsats i heimen? Skal mannen fratas alt ansvar for sine egne handlinger?

Jeg selv gjør da massevis av ting i hjemmet i dag som jeg aldri ble lært opp til eller hadde ansvaret for hjemme, både "kvinnesysler" og "mannesysler"

Foreldre har sterk påvirkningskraft på sine barn, ikke minst gjennom det kjønnsrollemønsteret som opprettholdes i heimen.

Barn ser hva mor gjør, barn ser hva far gjør. Hvis verken mor eller far lærer barna om likeverd, om å ta ansvar selv osv., (og da snakker jeg ikke kun om klesvask og sengeskift, men også vedhogst, dekkskifte, snømåking osv.) - så er det slettes ikke gitt at barna selv skjønner hvordan verden er.

Det er ikke til å stikke under en stol at det er svært mange hjelpesløse menn der ute, hva hjemlige innesysler angår. Og mange hjelpesløse kvinner hva hjemlige utesysler angår.

Som foreldre er det vårt ansvar å gjøre våre barn klare for verden utenfor vuggen. Å lære dem hva som må til for at hjulene ruller i as familien bør være en selvfølge.

Når foreldrene ikke gjør den jobben, men tvert imot motarbeider en slik utvikling, så er det naturlig nok duket for konflikter i mange tilfeller.

Og nei, jeg har vel ikke akkurat vært den som har vært mest ivrig til å frata voksne mennesker ansvaret for å tenke sjæl her inne. Jeg har heller aldri kritisert min svigermor for å ha glemt sin rollemodellfunksjon, bare sånn for ordens skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Jeg har selv en sønn på 17 som jeg gladelig rer opp senga for og plukker klær etter i hytt og pine som min mor gjorde for meg. Jeg har lyst, ork og tid. ''

...

''Folk gjør ting av ulike grunner, ikke nødvendigvis for at mottaker ikke KAN gjøre det selv, men fordi det gleder både giver og mottaker.''

Jeg forstår ikke hvorfor man skal gjøre ting for nesten voksne barn. Jeg mener du gjør sønnen din bjørnetjenester, og tror faktisk det er en viss sannsynlighet for at du bidrar til å heve konfliktnivået i hans evt. fremtidige samboerskap. Ville tildels ment det samme om det gjalt en datter.

Eller det kan være at barn som mottar kjærlighet, omsorg og hjelp, selv vil bli av samme typen.

Synes du er litt raskt ute med å konstatere hvordan denne sønnen vil bli.

Det vet du ikke. Tror det handler like mye om personlighet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aliza1365380759

Jeg tror mannfolk er mer avhengig av ros enn det vi er ;-)

For mange år siden klaga gubben sin nød fordi jeg aldri roste ham når han hadde vaska badet. Da lurte jeg på hvorfor han ikke roste meg når jeg hadde vaska resten av huset? Tror han fikk litt å tenke på da :-)

Samboeren min og jeg skryter hver gang den andre har gjort noe "huslig" eller noe som ikke er særlig lystbetont og krever en liten innsats, f.eks vasket gulvet, skiftet dekk på bilen osv, sier takk for maten når den andre har laget mat og sånt. Ikke fordi det er så fantastisk at en av oss har tatt oppvasken eller fordi man trenger skryt, men en ved å si "så flink du var å ta oppvasken!/så bra at du tok oppvasken" viser man at man verdsetter det arbeidet den andre har gjort. Og så blir jo den som har gjort noe i så mye bedre humør når den andre viser at h*n ser at noe er gjort! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...