Gå til innhold

Hva vil det si å være kristen?


fasanen

Anbefalte innlegg

Vel, Gud sier ikke det, men de som ønsker å tale for Gud (og ønsker å herske over befolkningen) sier selvsagt det.

Med vennlig hilsen

Jasså?

"Da skal Herren din Gud omskjære deg og dine etterkommere på hjertet, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og du skal få leve" (5.Mosebok).

Å bli omskåret på hjertet vil si at man lar Gud få leve i en og tale til en, og er selve symbolet på pakten mellom Han og Hans folk. Ikke den ytre omskjæringspaken som bare gjelder Istraelsfolket - nei, pakten mellom Gud og ALLE mennesker som kommer til tro på Ham.

Dette er i tillegg en av de største hentydningene til at vi blir ikke Guds barn ved å tenke oss fram til det med våre små hjerner (noen her inne vil overdimensjonere hjernen sine...) - vi blir det ved å gi hjertene våre til Ham.

Men først og fremst så ER vi alle Guds barn, men så velger mange bort identiteten som Guds barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 274
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    102

  • fasanen

    48

  • ShitDiddelyDo

    24

  • Angustia

    9

Mest aktive i denne tråden

Spørsmålet er jo hvorvidt det er noen sannhet i det folk tror på.

Med vennlig hilsen

Nå er det nå en gang sånn at man velger hvilke sannheter man vil tro på! Det gjør vi alle, du og, og for meg er relasjonen jeg har med Gud like reell som relasjonen til et menneske jeg kan se og ta på. Sannhetsgestalten i det blir ikke borte bare fordi DU ikke tror på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jasså?

"Da skal Herren din Gud omskjære deg og dine etterkommere på hjertet, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og du skal få leve" (5.Mosebok).

Å bli omskåret på hjertet vil si at man lar Gud få leve i en og tale til en, og er selve symbolet på pakten mellom Han og Hans folk. Ikke den ytre omskjæringspaken som bare gjelder Istraelsfolket - nei, pakten mellom Gud og ALLE mennesker som kommer til tro på Ham.

Dette er i tillegg en av de største hentydningene til at vi blir ikke Guds barn ved å tenke oss fram til det med våre små hjerner (noen her inne vil overdimensjonere hjernen sine...) - vi blir det ved å gi hjertene våre til Ham.

Men først og fremst så ER vi alle Guds barn, men så velger mange bort identiteten som Guds barn.

Joda, men at noe står i Bibelen er selvsagt ikke noe som helst bevis på at en eventuell Gud virkelig eksisterer, eller sa det som står der.

Hvem som helst kan jo skrive en bok.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det nå en gang sånn at man velger hvilke sannheter man vil tro på! Det gjør vi alle, du og, og for meg er relasjonen jeg har med Gud like reell som relasjonen til et menneske jeg kan se og ta på. Sannhetsgestalten i det blir ikke borte bare fordi DU ikke tror på det.

''Nå er det nå en gang sånn at man velger hvilke sannheter man vil tro på! Det gjør vi alle, du og, og for meg er relasjonen jeg har med Gud like reell som relasjonen til et menneske jeg kan se og ta på. Sannhetsgestalten i det blir ikke borte bare fordi DU ikke tror på det.''

Vel, nei (det er det ingen som har påstått), men sannhetsgehalten eksisterer ikke bare fordi noen tror på det. Gud eksisterer ikke bare fordi "mange" tror han gjør det.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men at noe står i Bibelen er selvsagt ikke noe som helst bevis på at en eventuell Gud virkelig eksisterer, eller sa det som står der.

Hvem som helst kan jo skrive en bok.

Med vennlig hilsen

Å ja, det er jo sant... Hvem var det som skrev Bibelen igjen Sør...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja, det er jo sant... Hvem var det som skrev Bibelen igjen Sør...?

Mennesker. Med ukjente motiver og sinnsstemninger.

Hvem ellers?

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

''Nå er det nå en gang sånn at man velger hvilke sannheter man vil tro på! Det gjør vi alle, du og, og for meg er relasjonen jeg har med Gud like reell som relasjonen til et menneske jeg kan se og ta på. Sannhetsgestalten i det blir ikke borte bare fordi DU ikke tror på det.''

Vel, nei (det er det ingen som har påstått), men sannhetsgehalten eksisterer ikke bare fordi noen tror på det. Gud eksisterer ikke bare fordi "mange" tror han gjør det.

Med vennlig hilsen

Vel, det er din mening om den saken :) Og så fins det mange mennesker som tenker annerledes om det.

Jeg tror igrunnen at mennesker har glemt gud, glemt at de en gang hadde en relsajon til ham - litt på samme måten som at barn glemmer at de hadde oldeforeldre som de kjente da de var 3. Hvis ikke noen fortsetter å fortelle dem om oldeforeldrene sine, hvordan de så ut, hvordan de var som personer osv.så vil ungene før eller siden glemme dem, og bare ha en teoretisk bevissthet om at de må ha hatt oldeforeldre en gang . hvis ikke hadde de faktisk ikke vært til selv.

Men i disse tider kan man jo vokse opp og være resultat av en genmaipulasjon i et glassbur, og man vet ingenting om sin biologiske fortid. Så jeg skjønner godt at mennesker føler behov for å leve videre som om de ikke skulle ha noen fortid, noen tilblivelse... noen skaper... det er vel en overlevelsestreknikk i det meningløse tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker. Med ukjente motiver og sinnsstemninger.

Hvem ellers?

Med vennlig hilsen

Noen særdeles gløgge, oppfinnsomme mennesker, som helt klart må ha mer enn ant rekkevidden av det de skrev, i forhold til at millioner av mennesker skulle begynne å tro på eventyrene deres.

Ikke minst han derre Jesus... han må virkelig ha vært en mann uten sidestykke! Jeg vet ingen som kan måle seg med ham i forhold til å lage seg til en rekke tilfeldigheter som passer perfekt inn i eventyrbøkenes profetier.

Hvis han virkelig var så gløgg og fantasifull som han må ha vært for å fylle denne beskrivelsen, ja da fortjener han nesten titteln "guddommelig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen særdeles gløgge, oppfinnsomme mennesker, som helt klart må ha mer enn ant rekkevidden av det de skrev, i forhold til at millioner av mennesker skulle begynne å tro på eventyrene deres.

Ikke minst han derre Jesus... han må virkelig ha vært en mann uten sidestykke! Jeg vet ingen som kan måle seg med ham i forhold til å lage seg til en rekke tilfeldigheter som passer perfekt inn i eventyrbøkenes profetier.

Hvis han virkelig var så gløgg og fantasifull som han må ha vært for å fylle denne beskrivelsen, ja da fortjener han nesten titteln "guddommelig".

Oppfinnsomme mennesker er da ikke noe bevis på at den kristne Gud eksisterer, og langt mindre jomfrufødsler, gjenoppstandelser, osv. Shakespear var en dyktig forfatter, og skrev utrolig godt, men det beviser ikke at Gud eksisterer.

Det har vært mange fantastiske mennesker gjennom tidene. Nelsom Mandela har utrettet utrolig mye, men han er heller ikke guddommelig.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er din mening om den saken :) Og så fins det mange mennesker som tenker annerledes om det.

Jeg tror igrunnen at mennesker har glemt gud, glemt at de en gang hadde en relsajon til ham - litt på samme måten som at barn glemmer at de hadde oldeforeldre som de kjente da de var 3. Hvis ikke noen fortsetter å fortelle dem om oldeforeldrene sine, hvordan de så ut, hvordan de var som personer osv.så vil ungene før eller siden glemme dem, og bare ha en teoretisk bevissthet om at de må ha hatt oldeforeldre en gang . hvis ikke hadde de faktisk ikke vært til selv.

Men i disse tider kan man jo vokse opp og være resultat av en genmaipulasjon i et glassbur, og man vet ingenting om sin biologiske fortid. Så jeg skjønner godt at mennesker føler behov for å leve videre som om de ikke skulle ha noen fortid, noen tilblivelse... noen skaper... det er vel en overlevelsestreknikk i det meningløse tenker jeg.

Vel, forskjellen er at man lett kan bevise at man har oldeforeldre, mens intet tilsier at man har noen Gud, annet enn påstander som ikke kan verifseres.

Og jeg tror heller ikke tilværelsen er mer meningsløs nå enn for 500 år siden. Tvertimot.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest deisten

For meg blir det litt meningsløst å diskutere hva det vil si å være kristen uavhengig av kontekst. Selv er jeg vel ikke lenger å regne som troende; jeg er fremdeles medlem av verdens største kirkesamfunn, men er ellers å betrakte som en svært tvilende deist - eller agnostiker, som det er lettere å si i en del sammenhenger ;-)

I møte med muslimer/jøder i Midtøsten og hinduister/sikher i India, vil jeg imidlertid fremdeles betegne meg som kristen. Nei, jeg tror ikke lenger på de kristne dogmene, men jeg står som medlem av et kristent trossamfunn, og jeg føler en kulturell tilhørighet til dette (som dog undermineres hver gang nok en overgrepsskandale ryster kirken). I denne konteksten blir også barnet mitt kristent, selv om vi knapt nok har satt våre ben i en kirke på fem år. Men så er da også den katolske kirke en kirke som legger mer vekt på kollektivet enn den lutherske kirke i Norge tradisjonelt har gjort; "personlig kristen" er et begrep som gir lite mening for meg.

Da jeg var å betrakte som troende, kjøpte jeg hele pakka, slik den står å lese i trosbekjennelsen. Jomfrufødsel og oppstandelse inkludert. Og jeg hadde faktisk ingen problemer med å tro på miraklene heller; for en såpass kritisk og rasjonell sjel som undertegnede krevdes det uansett et så stort "leap of faith" for å tro på en allmektig Gud som hadde skapt himmel og jord, at resten bare ble peanuts ;-)

Nå stiller jeg vel meg heller slik at selv om jeg innimellom tror på en metafysisk entitet som transcenderer tid og rom, "den første beveger", klarer jeg ikke overgangen derfra og til en spesifikk kristen åpenbaring. Og da blir den resterende troen faktisk ganske irrelevant for meg i dagliglivet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, forskjellen er at man lett kan bevise at man har oldeforeldre, mens intet tilsier at man har noen Gud, annet enn påstander som ikke kan verifseres.

Og jeg tror heller ikke tilværelsen er mer meningsløs nå enn for 500 år siden. Tvertimot.

Med vennlig hilsen

:)

Det er mer enn nok av ting i livet mitt som er mer enn gode nok bevis på at Gud er her og at jeg har tilgang på Himmelen og Skaperens kjærlighet. Du skjønner det, at livet med Gud er ikke teori for meg, men levd dagligliv :) Hadde det vært teori hadde jeg nok forkasta det for lenge sida.

Guds velsigne deg, nå gir jeg meg for denne gang, må ut i dagen og utføre diverse gjøremål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir det litt meningsløst å diskutere hva det vil si å være kristen uavhengig av kontekst. Selv er jeg vel ikke lenger å regne som troende; jeg er fremdeles medlem av verdens største kirkesamfunn, men er ellers å betrakte som en svært tvilende deist - eller agnostiker, som det er lettere å si i en del sammenhenger ;-)

I møte med muslimer/jøder i Midtøsten og hinduister/sikher i India, vil jeg imidlertid fremdeles betegne meg som kristen. Nei, jeg tror ikke lenger på de kristne dogmene, men jeg står som medlem av et kristent trossamfunn, og jeg føler en kulturell tilhørighet til dette (som dog undermineres hver gang nok en overgrepsskandale ryster kirken). I denne konteksten blir også barnet mitt kristent, selv om vi knapt nok har satt våre ben i en kirke på fem år. Men så er da også den katolske kirke en kirke som legger mer vekt på kollektivet enn den lutherske kirke i Norge tradisjonelt har gjort; "personlig kristen" er et begrep som gir lite mening for meg.

Da jeg var å betrakte som troende, kjøpte jeg hele pakka, slik den står å lese i trosbekjennelsen. Jomfrufødsel og oppstandelse inkludert. Og jeg hadde faktisk ingen problemer med å tro på miraklene heller; for en såpass kritisk og rasjonell sjel som undertegnede krevdes det uansett et så stort "leap of faith" for å tro på en allmektig Gud som hadde skapt himmel og jord, at resten bare ble peanuts ;-)

Nå stiller jeg vel meg heller slik at selv om jeg innimellom tror på en metafysisk entitet som transcenderer tid og rom, "den første beveger", klarer jeg ikke overgangen derfra og til en spesifikk kristen åpenbaring. Og da blir den resterende troen faktisk ganske irrelevant for meg i dagliglivet :)

Takk for godt og utfyllende innlegg! Spennende å høre om andre opplevelser! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest solfryd

Hvor skrev jeg at jeg kjeder meg? Jeg synes det er fascinerende hva folk kan få seg til å tro på, og å krangle om, når det er helt åpenbart at ingen sitter med noen fasitt.

Med vennlig hilsen

''Jeg synes det er fascinerende hva folk kan få seg til å tro på, og å krangle om, når det er helt åpenbart at ingen sitter med noen fasitt.''

Nemlig. Ingen har noen fasit. heller ikke du. Alt kommer an på hva man tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest solfryd

Noen særdeles gløgge, oppfinnsomme mennesker, som helt klart må ha mer enn ant rekkevidden av det de skrev, i forhold til at millioner av mennesker skulle begynne å tro på eventyrene deres.

Ikke minst han derre Jesus... han må virkelig ha vært en mann uten sidestykke! Jeg vet ingen som kan måle seg med ham i forhold til å lage seg til en rekke tilfeldigheter som passer perfekt inn i eventyrbøkenes profetier.

Hvis han virkelig var så gløgg og fantasifull som han må ha vært for å fylle denne beskrivelsen, ja da fortjener han nesten titteln "guddommelig".

Godt sagt! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest solfryd

Oppfinnsomme mennesker er da ikke noe bevis på at den kristne Gud eksisterer, og langt mindre jomfrufødsler, gjenoppstandelser, osv. Shakespear var en dyktig forfatter, og skrev utrolig godt, men det beviser ikke at Gud eksisterer.

Det har vært mange fantastiske mennesker gjennom tidene. Nelsom Mandela har utrettet utrolig mye, men han er heller ikke guddommelig.

Med vennlig hilsen

Kjære Sør, hvorfor trenger du egentlig noe bevis på at det finnes en Gud? Er det ikke bare til å se på deg selv, en gravid kvinne, et nyfødt barn, naturen med alle dens årstider og hvordan den er bygget opp fra miste lille detalj, bare for å nevne noe.

Bevisene finnes rundt deg, Sør! Det er for meg og millioner av andre FOR fantastisk at alt bare skal ha oppstått av seg selv. Det må ha stått en intelligent Skaper bak.

Jeg synes forøvrig at det krever større tro av en person å mene at "alt er blitt til av seg selv", enn av en person som mener at det står en intelligent Skaper bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Sør, hvorfor trenger du egentlig noe bevis på at det finnes en Gud? Er det ikke bare til å se på deg selv, en gravid kvinne, et nyfødt barn, naturen med alle dens årstider og hvordan den er bygget opp fra miste lille detalj, bare for å nevne noe.

Bevisene finnes rundt deg, Sør! Det er for meg og millioner av andre FOR fantastisk at alt bare skal ha oppstått av seg selv. Det må ha stått en intelligent Skaper bak.

Jeg synes forøvrig at det krever større tro av en person å mene at "alt er blitt til av seg selv", enn av en person som mener at det står en intelligent Skaper bak.

Tiltredes! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er jo hvorvidt det er noen sannhet i det folk tror på.

Med vennlig hilsen

"Spørsmålet er jo hvorvidt det er noen sannhet i det folk tror på."

Hvorfor er du alltid så oppsatt på å poengtere at det må finnes enten: vitenskapelige / fysiske / matematiske eller konkrete BEVIS (stryk det som ikke passer) for at noe skal være verdt å tro på??

Har du tenkt over definisjonen av ordet "TRO"?

I dette ordet ligger jo nettopp betydningen at man ikke nødvendigvis VET, men man ANTAR at noe eksisterer, gjerne fordi man selv har gjort erfaringer som gir grunn til å TRO dette!

Erfaringene kan være noe man har opplevd, sett, eller noe man FØLER inni seg!

Og dermed blir dette VIRKELIGHET for den som opplever det, Selvom det ikke nøvendigvis kan "bevises" utifra de kriteriene du tydeligvis legger til grunn for å vurdere noe som "sannhet"

Hvorfor kan du ikke bare respektere at vi mennesker faktisk ikke vet "ALT"?

Og dermed er vi heller ikke i posisjon til å avvise alle ting vi ikke kan bevise, (eller motbevise) eller dømme (les: se ned på)mennesker som har en annen tro / erfaring enn man har selv.

Generellt synes jeg du viser svært liten respekt for andre folks meninger og overbevisninger - fordi du er uenig selv.

Men du sitter faktisk like lite med fasiten som de gjør.!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest solfryd

Jeg mener at hvis en skal kalle seg "kristen" må en først og fremst kunne si JA og AMEN til den kristne trosbekjennelse, dvs være enig i og tro på det som faktisk står der.

For det andre så mener jeg at en må gjøre det personlig ved å invitere Jesus inn i livet sitt. Be om tilgivelse og ha et genuint ønske om å følge ham. Erkjenne at Jesus er Frelseren og si ja takk til å personlig bli frelst/la seg frelse av Ham. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir det litt meningsløst å diskutere hva det vil si å være kristen uavhengig av kontekst. Selv er jeg vel ikke lenger å regne som troende; jeg er fremdeles medlem av verdens største kirkesamfunn, men er ellers å betrakte som en svært tvilende deist - eller agnostiker, som det er lettere å si i en del sammenhenger ;-)

I møte med muslimer/jøder i Midtøsten og hinduister/sikher i India, vil jeg imidlertid fremdeles betegne meg som kristen. Nei, jeg tror ikke lenger på de kristne dogmene, men jeg står som medlem av et kristent trossamfunn, og jeg føler en kulturell tilhørighet til dette (som dog undermineres hver gang nok en overgrepsskandale ryster kirken). I denne konteksten blir også barnet mitt kristent, selv om vi knapt nok har satt våre ben i en kirke på fem år. Men så er da også den katolske kirke en kirke som legger mer vekt på kollektivet enn den lutherske kirke i Norge tradisjonelt har gjort; "personlig kristen" er et begrep som gir lite mening for meg.

Da jeg var å betrakte som troende, kjøpte jeg hele pakka, slik den står å lese i trosbekjennelsen. Jomfrufødsel og oppstandelse inkludert. Og jeg hadde faktisk ingen problemer med å tro på miraklene heller; for en såpass kritisk og rasjonell sjel som undertegnede krevdes det uansett et så stort "leap of faith" for å tro på en allmektig Gud som hadde skapt himmel og jord, at resten bare ble peanuts ;-)

Nå stiller jeg vel meg heller slik at selv om jeg innimellom tror på en metafysisk entitet som transcenderer tid og rom, "den første beveger", klarer jeg ikke overgangen derfra og til en spesifikk kristen åpenbaring. Og da blir den resterende troen faktisk ganske irrelevant for meg i dagliglivet :)

''Og jeg hadde faktisk ingen problemer med å tro på miraklene heller; for en såpass kritisk og rasjonell sjel som undertegnede krevdes det uansett et så stort "leap of faith" for å tro på en allmektig Gud som hadde skapt himmel og jord, at resten bare ble peanuts ;-)''

Godt poeng!

''Nå stiller jeg vel meg heller slik at selv om jeg innimellom tror på en metafysisk entitet som transcenderer tid og rom, "den første beveger", klarer jeg ikke overgangen derfra og til en spesifikk kristen åpenbaring. Og da blir den resterende troen faktisk ganske irrelevant for meg i dagliglivet :)''

Jeg synes en tro på en "beveger" (altså, "noe" som har fysisk gjort noe intelligent, og som har en mening med det) bare gjør ting enda mer komplisert. Og det åpenbare spørsmålet er hvem som skapte "bevegeren"...?

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...